De eier alt selv, tar ut minimalt av overskuddet og tilbyr en sponsorfri familiepark. Foldvik Familiepark dyrker trivsel og gode minner, og takker nei til ivrige investorer.
Hanen markerer fortsatt sitt revir og gjør krav på alle sine høner. I buret ved siden veksler arapapegøyen Ludvig mellom å rope på pappa og gjengi iPhonens mange fiffige ringelyder, mens en arbeidsom polakk spyler bort sølevannen etter sommerens siste regnskur.
Ellers er det stille på Foldvik Familiepark.
Sommeren er over, men minnene av den vil forhåpentligvis bestå. Det er i hvert fall Sigmund og Helene Foldviks høyeste ønske.
– Konseptet bygger på at voksne og barn skal ha det gøy sammen. Skape de gode minnene sammen her i familieparken, sier Helene og skuer utover en tom park.
Søndag var sesongen over. Selv om tallenes tale ikke er endelige og selv om sommeren var i overkant vakker og varm, kan ekteparet koste på seg både begeistrede smil og klukkende latter. 38.500 gjester har besøkt parken. Det er 2.500 flere enn i 2013. Omsetningen nærmer seg åtte millioner.
– Ja, jo vi er fornøyde. Målet var 40.000 besøkende, men der kommer vel varmen og de siste ukene med regn og «ødelegger» litt for oss, sier Sigmund og trekker fram 15. juli som en historisk dag for Foldvik.
– Vi åpnet porten klokka 10.00. Akkurat samtidig gikk strømmen. Vi førte alle gjestene inn manuelt og talte 1.250 gjester. Da strømmen kom tilbake fem timer senere, åpnet himmelen seg. Det var årets toppdag, sier de to og ler godt av det hele i ettertid.
Men uansett varme og regn, tilbakemeldingene har vært over all forventning, og kanskje aller hyggeligst, publikum kommer etter hvert fra hele østlandsområdet.
– Mange mennesker fra Oslo og nordover har kommet i år. Litt som en følge av ny firefelts motorvei helt til Larvik, men kanskje også fordi vi er litt unike. Det finnes ingen parker som setter hele familien i sentrum, mener Helene og berører det ekteparet ønsker Foldvik Familiepark skal være forhåpentligvis i all framtid – en park der de gode minnene skapes.
Faktisk ble hele parken skapt ved at foreldrenne til Sigmund, Anne og Erling Foldvik, ønsket å lage et tilbud til når jordbærkundene kom til gards. I stedet for at barna skulle kaste bær på hverandre, mente han de kunne både se og kose med dyrene på gården.
– Det ble gratistilbud til flere de to første årene, men fra 1999 kommersialiserte vi driften, forteller Sigmund.
Og sakte, men sikkert har de utvidet konseptet. De siste årene har pengene sittet løsere, men fortsatt er det bondevettet som regjerer.
– Vi har god likviditet og har til salt i maten, sier Sigmund som røper at de begge tar ut penger tilsvarende ei lærerlønn hvert år.
En bedrift som lever litt motstrøms vil mange hevde. For det finnes både investorer og sponsorerer der ute som ser det kunne vært penger å hente også i denne parken. Så langt har ingen sluppet inn.
– De er nok klar over oss både i Tusenfryd og i Dyreparken, men for oss er det så verdifullt å ha denne visjonen om å skape de gode minnene. Vi ønsker ikke å ta betaling verken for teater, tog eller traktorer. Vi ønsker ingen souvernirgate med kjøpepress, sier Sigmund og trekker igjen fram den bondske tilnærmingen til økonomi.
– Jeg tenker «hva må jeg ta» for at dette skal gå rundt, mens andre eiere kanskje tenker «hva kan jeg ta» for å tjene enda mer penger.
– Vi skal ha en visjon som skal kunne stå på gravstøttene våre når den tid kommer, sier Helene og røper at hun har bakgrunn fra bistand og humanitært arbeid og tror det er en sunn tilnærming til driften.
Nye investeringer, nye tanker og ideer skal få utløp når sofaen har blitt kjedelig, når lange frokoster med barna er fordøyd og høstkveldene blir mørke.
– Vi har allerede tenkt, men ingenting er landet. Vi har begge ideer om hva vi kan utvikle, men det er Sigmund som er praktikeren. Samtidig er vi samkjørte og gjør justeringer for at de nye ideene skal passe inn i begges verden. Vi har en grunnverdi som vi ikke viker fra. Diskusjonen går mest på hva vi skal gjøre først, sier Helene.
Badelandet blir definitivt ikke realisert med det første.
– Dermed ikke sagt at det ikke skal gå an å kjøle seg ned, men vannsklier blir det ikke. Det gjør at vi opgså står med friere tøyler til å gjøre andre ting som forstrekke varemerket vårt, sier Sigmund og vil ikke være mer konkret.
I slutten av mai neste år får vi se resultatet!