Gå til sidens hovedinnhold

BYBLOGGEN: I stillheten brenner flammen tydeligst

Artikkelen er over 3 år gammel

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Hvorfor må det snakkes hele tiden? Hvorfor tror vi at lykken alltid er en samtale, og fordypning i alle tanker og følelser? At enhver oppgave i arbeidslivet løses med møter og samtaler?

Av og til kan det virke som om folk snakker bare for å snakke!

– Hva skal vi gjøre i kveld, spør jeg av og til.

– I kveld skal vi snakke sammen.

– Hva vil du snakke om da?

– Nei det kan du bestemme. Det er din tur til å finne et tema, kommer det kjapt.

Så mye for å åpne for å finne på noe. Gå en tur, se en film, spise noe ekstra godt.

Nei da, her skal det snakkes. Om hva er visstnok ikke så viktig. Bare det snakkes.

Men kanskje er det i stillheten flammen brenner tydeligst.

Les også: Snikvegetarisering og frisk luft

Det å kunne være stille sammen tror jeg i min villfarelse er et viktig signal på at man faktisk er i harmoni med hverandre. Det er når man kan være stille sammen at man har kommet langt.

Men all denne snakkingen fortsetter.

Ikke minst i arbeidslivet der møter av og til virker som en sosial sammenkomst, eller en ramme for at ingen skal måtte ta ansvar for noe.

All denne snakkingen, bare for snakkingens skyld, tar ofte fokus bort fra det som er viktig. Vi snakker oss bort fra det å være sammen i samlivet, og vi snakker oss bort fra det å løse oppgavene i arbeidslivet.

Jeg har jobbet mange år i det offentlige og husker med gru alle møtene. Møter med mest mulig etater involvert. Møter som endte i nye møter. I at alle skulle komme opp med noe til neste gang. Alt for å løse noe eller skape noe som egentlig en hadde ansvar for, eller kunne hatt det. Det er vist viktig og forankre. Altså ha møte med mange, slik at oppgavens ansvar tillegges flere.

Og dette koster. Alle disse personene, alle disse timene, alle disse avbruddene i arbeidsdagen. Tidstyveri. For alt skal snakkes om.

Les også: Det er ikke over før det virkelig er over

Akkurat slik som innenfor hjemmets fire vegger.

Her skal det snakkes og planlegges og tenkers høyt.

– Kanskje vi kan lage en challenge over 30 dager? Eller et visionboard hver for oss, eller sammen?

Arbeidslivets tidstyveri sprer seg inn i privatlivet, det beste stedet å være sammen, gjerne i stillhet, mens man kjenner flammen brenne.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.