Nå regner jeg meg som alt annet enn prippen moralist, og det er da sikkert også mye mindre pent å si om både bruken av reklameplakater og skrikende skilt i det offentlige byrommet vårt. For ikke å glemme underlig byggeskikk og arkitektur.
Men etter en stille mandagstur i sentrumsdeler av denne vår by lurer jeg likevel på om det ikke har skjedd en mentalitetsendring hos deler av lokalbefolkningen. I dag er det i hvert fall noen som åpenbart verken skammer eller sjenerer seg for å hive sjokoladepapir, røykpakker, spritflasker, ølbokser og kaffekrus akkurat der de står og går.
For ikke snakke om alle taggerne som er ute og merker verden med sine spraybokser og malingskoster. Det er mulig noen synes det er både morsomt og tilfredsstillende å sprøyte ned private gjerder og husfader med kruseduller og talentløse streker, men coolt og kreativt er det ikke. Bare trist.
Fotografiene på denne siden er knipset etter en nokså tilfeldig valgt runde denne februarmandagen, en bokstavelig talt estetisk blåmandag for undertegnede.