Et lite stykke Polen

Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel
DEL

En januardag i 1982 sto Olav Bergene Holm på døren hjemme hos Maciej Ardziejewski i den polske byen Valbork, med mat og klær fra Polen-komiteen. Lite ante Maciej at han over 20 år senere skulle bosette seg i Kvelde og jobbe på en trelastbedrift.

På Bergene Holm avdeling Hellenæs står sola lavt og kaster et varmt lys over de utallige trelastene, som snart skal sen-des ut i verden. Frostrøyken kveles, i det vi går inn på høvleriet, der sagflisen spruter. Fire av de ansatte, alle i ført Bergene Holms vinterdrakt, tar seg en pause. Olav Bergene Holm lirer av seg en setning på polsk.

– Vær så god å sitt, betyr det, smiler han, og får bekref-tende nikk fra den lille forsam-lingen på fire.

– Men det er nesten det eneste jeg kan å, legger han til.

De fire polakkene er Maciej Ardziejewski (41), broren Ro-bert Szczepaniak (36), fetteren Amadeusz Ardziejewski (38) og forloveden til Robert, Monika Szymaszko (26). Maciej og Amadeusz bor på Gjone og Robert og Monika bor i Fosse-rødåsen i Kvelde. Bortsett fra Monika kommer alle fra Mal-bork, en by på størrelse med Larvik rundt 60 kilometer sør for Gdansk. Monika kommer fra nabobyen Sztum.

For fire år siden var brødrene Maciej og Robert ansatt i et dansk firma i Polen, som produserte dyrefôr. Men fabrikken måtte legge ned på grunn av dyresykdommen jacob creuz-felt. Det var da Maciej fikk ideen om å ringe sin norske venn Olav Bergene Holm.

– Jeg ringte Olav på torsdag og spurte om han hadde en jobb i Norge. Fredag ringte han tilbake og spurte om jeg kunne komme mandag. Jeg dro til Norge så fort jeg kunne, og begynte å jobbe den mandagen, forteller Maciej, som siden 1. mai 2004 har vært ansatt i bedriften.

– Jeg liker meg godt her på Bergene Holm, og jeg trives godt med å bo i Kvelde. Jeg bodde ett år i Prinsegata i sentrum, men det er roligere og bedre i Kvelde, mener Maciej.

Etter at Maciej og broren flyttet til Norge, fulgte fetteren Amadeusz etter hvert etter, og for et halvt år siden kom forloveden til Robert, Monika, som er utdannet innen storkjøkken.

I følge avdelingsdirektør på Hellenæs, Jon Ivar Bakk, gjør de alle en veldig god jobb, selv om språket er noen plundrete.

– Vi er godt fornøyd med arbeidsinnsatsen deres, de gjør en bra jobb. De har gått på norskskolen i ett år i vår regi, så kommunikasjonen er etter hvert blitt bedre, forteller Bakk.

Foranledningen til at Olav og Maciej stiftet bekjentskap, startet med at Hedrum kommu-ne valgte Malbork som venn-skapskommune i 1982, og den så kalte Polen-komiteen ble stiftet. Det ble sendt rundt tusen pakker fra skolebarna i Hedrum. Disse skolebarna la navnet sitt og adressen sin i pakken. Det samme gjorde barna til Olav Bergene Hom, de sendte en pakke med mat, klær og adressen og bilder av familien. Pakken deres ble tatt i mot av familien Ardziejewski.

– En tid etter trailerens tilbakekomst til Larvik, fikk jeg to pakker i posten. Innholdet var rundt 1000 takkebrev fra barn og familier i Malbork, forteller Olav.

Noen måneder senere ble han med Polen-komiteen med den neste foresendelsen. Med seg hadde han også adressen til familien Ardziejewski.

– Det var det naturlig for meg å hilse på denne familien som besto av mor og 3 gutter, forteller Olav. Jeg husker jeg fant fram til leiligheten deres, og ble tatt godt i mot. Maciek var en meget oppvakt gutt som snakket en del engelsk og det var en sjeldenhet i Malbork i 1983. Maciej ble med meg rundt med alle pakkene. Da kvelden kom og vi dro tilbake til leiligheten var hele familien samlet, både tanter og onkler og besteforeldre. Det er blitt mitt andre hjem, forteller Olav.

Maciej var 16 år da Olav kom første gangen, og husker det godt.

– Vi hadde ingenting på den tiden, og i butikken fikk man bare kjøpt eddik. Folk kjente igjen Olav på gata, alle visste hvem det var, forteller Maciej.

Siden den gang har Olav Bergene Holm vært 15 ganger i Polen med hjelpesendinger for Polen-komiteen.

– Vi holdt på i 16 år før vi vurderte situasjonen til å være god nok. Vi sluttet å levere hjelpesendinger i 1998, forteller Olav, som fortsatt er sterkt knyttet til Malbork. Han har god kontakt med moren til Maciej og Robert, Halina.

– Hvor mange larviksborgere som har vært innom Halina og hennes sønner er ikke få. Og når bestemor Aniela og bestefar - den gamle antikommunisten og fremmedlegionæren - som begge snakket tysk kom, var det ikke mangel på samtalestoff. Halina og hennes sønner og bestemor besøkte meg og Larvik flere ganger. Leiligheten hennes i Mickiwisa ble kalt den norske ambassade i Malbork, forteller Olav.

Selv om polakkene trives i Kvelde, og med Bergene Holm som arbeidsplass, drar de ofte til hjemlandet. Snart skal de hjem til Malbork og feire jule med familiene sine. Maciej ser fram til å treffe de fire barna han har fra et tidligere ekteskap.

– Da skal vi feire jul med familiene våres og gå i kirken, akkurat som her, forteller de.

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags