Gir næring til minner

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

- De har ligget og venta lenge, sier Per Nyhus (69). Pensjonert journalist og pasjonert samler av historiske bilder. Boka «Larvik før og nå» er en bildebok som sammenligner historiske bilder med nåtid. Med litt tekst. Se videointervju med forfatteren!

DEL

Les ØP og Larvik A-Å digitalt i 5 uker for 5 kr

Det begynte allerede i Larvik Morgenavis, den første altså. Den som gikk inn på begynnelsen av 60-tallet. Unge journalist Per Nyhus fattet interesse for gamle postkort fra Larvik. Han satte dem opp mot dagens. Og tenkte: hvis jeg tenner på alle pluggane, da gjør vel noen andre det også?

- Det er kanskje et lite poeng at jeg var med på å innføre noe nytt, nemlig at avisa produserte historisk stoff. Ikke bare gjennom intervjuer med eldre personer.

Per Nyhus begynte i Østlands-Posten og startet serien som gikk i mange år: «Fra en svunnen tid».

- Jeg fikk en formidabel samling Larvik-bilder, fra distriktene rundt også, som kom rausende inn i kjølvannet av «En svunnen tid» som startet i august 1969.

Han humrer litt brydd. Synes det blir litt mye Per Nyhus for tida. Men nå er boka kommet fra trykkeriet. Lys grønn og fersk.

- Jeg uttrykker i boka min evige takknemlighet til folk som har sendt inn gamle fotografier. Som gjør at jeg nå sitter på mellom 4-5000 lokalhistoriske bilder.

Han understreker at ikke alle er av god teknisk kvalitet. Derfor har han gjort et utvalg til boka av dem som er av en viss kvalitet og som lett kan gjenkjennes geografisk.

I forordet heter det:

«På samme tid kan boka oppleves som en rusletur gjennom byen i fortid og nåtid ved at bildene er lagt i en logisk geografisk rekkefølge. Det vil si at vi «går» fra hus til hus, fra gate til gate, strøk til strøk gjennom alle tre bind, inntil hele Larvik er «Gjennomgått».

- Ja, der har jeg røpet det, sier Per Nyhus. Han har nemlig fordelt bilder på tre bind. Men det står ikke bind en på boka, det kan jo hende den ikke selger.

De eldste bildene i boka er fra 1860, så spenner de over hundre år fram til 1960-tallet.

Hva får vi se i «bind» en?

- Vi starter ved Sjøfartsmuseet, nå Kirkestredet, der Storgata begynte før. Så går vi hele Storgata, inn Møllegata til Mellomdammen ved Kraftstasjonen, der bråsnur vi opp Lia og tar for oss sentrumsgatene til vi ender på Torget.

Jeg hadde nær sagt «eia var vi der». For så vakkert Torget var før det som nå kalles det «gamle DnB-bygget». For en turistattraksjon det ville vært for tilreisende. Med torgboder og drøssevis av mennesker.

I boka har Per Nyhus skrevet at vi er til stede i 1930-åras julehandel. Han siterer Østlands-Posten fra den gang: «Du verden for flesk. På nesten hvert eneste vogn lå et grisehode og «stirret», og man hørte praktisk talt bare om skinke, ribbe og kotletter.»

I hodet har Per Nyhus klar de neste bindenes vandrerute. Vi sier ikke mer. Men hele byen skal til pers.

- Som du ser har vi valgt det liggende formatet. Årsaken er at det er mest breddebilder, og så blir den litt annerledes enn en vanlig bok.

Han veier boka i handa, og sier at noe av hensikten er at den kan leses og bringes med overalt. Den er ikke så tung at den må hvile på et bord.

Guttaktig får jeg vite at han får hjelp av elverkets stigebil til å komme litt opp og få den rette kameravinkelen der bygg eller vegetasjon hindrer ham.

- Er opplaget interessant? Spør den pensjonerte journalisten, og svarer at det er på 6000 bøker.

Hans første bok, «Den gang det het Laurvig», solgte 10.000 eksemplarer, og «Larvik fra A til Å» solgte 9.000.

Vi er mange som gjerne skulle ønske oss en revidert og utvidet utgave av «Larvik fra A til Å».

- Det er ikke min sak. Jeg kan gjerne være med i et kollegium, men det blir nok for dyrt med en revidert utgave.

De bustete bryna prøver liksom å holde orden på det spill levende, nysgjerrige blikket. Ennå litt usikkert, etter 69 levde år.

- Hele det greiene med lokalhistorie er en glede jeg har som er en betaling i seg sjøl. Særlig når jeg ser at det interesserer en god del mennesker.

Han legger til at fra 1960 til nå - det er en helt annen verden når det gjelder interesse for lokalhistorie.

Det er vel såpass at vi må kunne si at Per Nyhus er en legende, før fylte 70, når det gjelder lokalhistorie. Nevn Larviks historie, og navnet Per Nyhus dukkert fort opp. Spør Per Nyhus, Per Nyhus har sikkert et bilde.

Hvordan ser pensjonisthverdagen ut?

- Når morgenrutinene er unnagjort, setter jeg meg ned ved pc-en. Der behandler jeg bilder, skanner bilder, skriver. Det er en trang. Noe jeg må. Jeg ville fått abstinens hvis jeg ikke kunne.

Mårraøkta varer i 2-3 timer. Er det fint vær, som betyr, lav sol, storm, snø, tåke - da må han ut og fotografere.

- Gjerne for-første-gang-opplevelser, sier han, og forklarer:

- Den første snøen, Bøkeskogen som springer ut. Da er Per Nyhus der.

- Nyfrosne vanndammer, der finneru mye rart altså.

Kamera er en del av bekledningen. Han priser seg lykkelig over minnebrikkene som har tatt over etter filmrullene. Det gjør fotograferingen mye rimeligere.

Og så er det ikke så lett å ødelegge filmen, hinter jeg.

Han ser mistenksomt på meg. Og må fortelle historien om den gang journalistene måtte framkalle filmen og kopiere bildene selv på mørkerommet.

- Jeg pleide å låse døra, slå av lyset, lukke øynene og trekke ut filmen og legge den i framkallertanken. Men en dag glemte jeg bare en av tingene. Jeg låste døra, lukket øynene, men glemte å slukke lyset. Hele filmen ble ødelagt.

Folk som brenner for noe er ofte distré, og det går mange historier om Per Nyhus.

- Prisen på boka kan du ikke skrive? Konstaterer han. For han vet det jo.

Hvordan er det å sitte med en ny bok i handa?

- Jeg måtte bare se at det ikke er noen feil. Det er det. Jeg har lest igjennom så mange ganger at jeg er ferdig. Da er det rett i bokhylla.

Han holder allerede på å forberede bind to og tre. Det opptar en del megabytes oppe i harddisken. Så kunne han tenke seg å gjøre noe på den nye strandpromenaden. Med historiske tilbakeblikk, selvfølgelig.

Mens vi fortsatt blar i bind en av «Larvik før og nå», tenker jeg at det er rart hvor fort vi glemmer hvordan steder så ut før. Det kan bare være snakk om ti år.

- Disse bildene hjelper oss å huske, for vi har jo ikke glemt det. Vi trenger bare en liten påminnelse, sier Per Nyhus.

Selv om det ikke er alle forunt å huske så langt tilbake som til 1860. Av naturlige årsaker.

Visste du for eksempel at Larvik Sjøfartsmuseum er en av landets best bevarte murbygninger fra første halvdel av 1700-tallet? Og at den har huset både trikotasjefabrikk og Felleskjøpet?

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags