Hva ær'e egentli' vi går runt å sier?

Artikkelen er over 13 år gammel

Larviksdialekten er kanskje ikke det mest bejublede målet i dette landet, men for brunlanesingen Arne Kjell Foldvik forholder det seg annerledes. Nå gir språkforskeren ut bok med ord og vendinger fra vårt dialektområde.

DEL

«Å ær'e du sier?» heter boken, og akkurat den tittelen tør være kjent for mange ØP-lesere. Den er nemlig identisk med den populære spalten som Foldvik redigerte i avisen et par års tid på slutten av 90-tallet.

Nå er det ikke utelukkende typiske Larviks-ord og vendinger som er tatt med. Boken favner både Vestfold og Telemark. Men bakgrunnen for utgivelsen er ØP-spalten og de mange leserne som ringte inn og tipset om verbale merksnodigheter og særegenheter fra vårt område.

Samtlige er takket i bokens forord, foruten journalist Per Nyhus og redaktør Are Stokstad, som inspirerte forfatteren til å gå i gang med en språkspalte som skal være unik i norsk pressesammenheng.

Det vanlige er at rettskrivingsryttere rykker ut og forteller hva som er korrekt skrivemåte når språket tematiseres i spaltene.

Men akkurat den biten er den nå mer pensjonerte førsteamanuensisen i fonetikk fra NTNU i Trondheim overhodet ikke opptatt av. Språket endrer seg hele tiden, og det er talespråket som styrer skriftspråket, lyder fonetikerens liberale holdning til grammatikk og ortofoni.

Man får derfor ikke lokket ham til å vifte med røde flagg når ungdom sier «skjøpe», voksne strør om seg med kontaminasjoner som «hytt og pine» (en sammenblanding av uttrykkene «hytt og vær» og «død og pine»), eller larvikinger begår snodigheter som «mellom tunnelen» og «Jeg skjærte meg».

Ja, selv utsagn som «Når pappa døde» mener språkforskeren er helt ok, og er ikke fremmed for en framtid der den gamle gode tommelfingerregelen «Den gang da – hver gang når» står for fall.

Bare mange nok snakker «feil» lenge nok blir feilene normgivende for både tale og skrift, synes han å mene. Noe han visstnok ikke er alene om å mene.

– De fleste språkforskerne i dag går ved siden av språkutviklingen, for å si det sånn. Det er Finn Erik Vinje og Per Egil Hegge som dilter etter, påpeker han og minner om at et positivt resultat av den moderne språkforskningen er respekten for dialektene og oppvurderingen av talespråkets betydning.

Og her er vi ved sakens kjerne. For boken om «ord og vendinger fra Vestfold og Telemark» kan også leses som en kjærlighetserklæring til det rike, mangfoldige, nyanserte og særpregede dialektområdet vi i Viken tilhører, vikværsk kalt. Og som oppigjennom historien har fått høre at vi ikke snakkær fint nok.

– Hva er det mest overraskende funnet du har gjort i forbindelse med denne utgivelsen?

– Kanskje det at mange ord og vendinger vi oppfatter som spesielle Larviks-ord, gjenfinnes mange steder i landet, også i ordlistene. La meg illustrere:

– «For en jåt farge det er på det huset» sier vi og tror «jåt» er et typisk dialektord fra Larvik. Men det er det ikke. Ordet kommer fra gammelnorsk og fins i ordlistene. «Ljot» står det der og det betyr «stygg».

– Med Larviks beliggenhet og historiske kontakt med Nederland og Nord-Tyskland skulle en og vente at mange av ordene våre kommer derfra?

– Absolutt. Faktisk kommer ca. 35 prosent av ordene i moderne norsk fra nederlandsk og nordtysk. Og Larvik er intet unntak. Ta for eksempel «lurendreier». Som heller ikke er et lokalt ord. Det kommer av «luren» som betyr filler på hollandsk.

– Det viste seg nemlig at når man laget tau i gamledager, hendte det at man jukset med råvarene, unnlot å bruke dyrt hampetau og anvendte filler i stedet. Og en slik juksemaker ble kalt lurendreier.

– Boken inneholder med andre ord også etymologiske forklaringer, dvs. leseren får den historiske forklaring og betydning på ord og uttrykk.

– Ja, der slike fins. Og det fins en del. Ta for eksempel uttrykket «Køddærru me mæ, ding kådd?». Et uttrykk eldre vil synes er upassende, men som en del yngre synes er helt ok. Kodd har riktignok ikke noe med engelsk «cod» - torsk - å gjøre, men kommer fra gammelnorsk «koddi», som betyr pute og henspiller på testikkelpungen. Svenskene kaller stadig pute for kudde.

– Apropos eldre og yngre språkbrukere. Det er vel ikke mange av dagens unge larvikinger som bruker kløyvd infinitiv lenger i talespråket sitt, dvs. sier «gjørra», men «kjøre»?

– Nei, kløyvd infinitiv ligger nok på sotteseng hos oss. Sammen med en del ord og uttrykk. Ordet «mæller» om løypene i ovarennet på en hoppbakke, for eksempel. Som antageligvis kommer av norrønt «meida» - sette merke.

– Men samtidig som noen ord forsvinner, kommer det nye ord og uttrykk inn i dialektene. Ikke minst er engelsk en storleverandør av nyord på norsk i dag. Uten at dét vil true det norske språket. Lånord har alltid vært vanlig, påpeker han og legger til at han har lyst til å eksportere et godt vestfoldord til hele det norske språkområdet: Vei-is.

– «Vei-is» er en presis benevnelse for «regn som fryser til is når det faller på bakken», og burde adopteres av meteorologene landet rundt, mener han.

Boken «Å ær'e du sier» er gitt ut på Norgesforlaget i Porsgrunn. Den er på 114 sider, teller over 400 ord og vendinger, samtlige skrevet ut på to ulike typer lydskrift, samt i vanlig normert skrift. Et alfabetisk ordnet stikkordregister vil og lette orienteringen gjennom dette muntert lesbare opplysningsskriftet.

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags