I Larvik Museum måtte det ekstra stoler til for å huse alle som ville ta del.

- Jeg har brukt hele livet på dette, sier Lars Klevstrand før han går på scenen i regi av Musikkens Venner og Teaterets Venner.

Allerede som 19-åring spilte han Geirr Tveitt viser i NRK. Siden har han reist rundt med komponisten som skrev viser mens Lars Klevstrand kjørte bil.

- For norske pianister betraktes Geirr Tveitt som den viktigste komponisten etter Grieg, sier den kjente pianisten Håvard Gimse.

Hardingen blant dem, er Hildegun Riise fra Strandebarm. Hun har lest for dikteren Olav H. Hauge, som hun har beundret så lenge hun kan huske.

- Dagboknotatene hans i fem store bind, ser jeg på som en gullgruve. De gir innsikt i dikterens liv og personlighet.

«Tid å hausta inn» heter forestillingen, etter et av Olav H. Hauges dikt. Og vi hører de enkle orda til dikteren som hele sitt liv bodde på en eplegård i Hardanger. Og som leste og oversatte fra verdenslitteraturen mens han filosoferte:

«Folk klagar» ofte over ytre kår, men de skjønner ikke at «det er dei sjøle dei ikkje likar».

Ord ble avløst av toner, Geirr Tveitt toner. I heftig pianospill eller framført av Lars Klevstrand med gitar, flere ganger med tekst av Olav H. Hauge.

Men det som fenget aller mest, var Olav H. Hauges dagboknotater. Lest mesterlig av Hildegun Riise.

Og noen steder møtes de to jubilantene personlig.

I dagboka skriver Hauge at Geirr Tveitt har satt tone til noen av dikta hans, og «dei var overleg fine».

Han skriver også at Tveitt mener det største en kunstner kan gjøre, er å glede andre.

Så kommer det et sukk: «det er ikkje for ein heimføding å tala med slike».

Riise leser med varme og galskap, med humor og ettertenksomhet. Om Olav H. Hauges betraktninger og hans dikt.

Og det er befriende hverdagslig å lese dikt om å sette poteter og rake løv. «og etter strevet kan du steika flesk og lesa kinesiske vers».

Geirr Tveitt har også spennet mellom det vare, vakre til det voldsomme og overraskende.

Publikum applauderte da Håvard Gimse hadde spilt Tveitts «Hardingøl» så taket nesten lettet.

Det merkes at artistene kjenner sine hundreårsjubilanter. Når Lars Klevstrand synger Tveitts «Vi ska ikkje sova burt sumarnatta», da lyder det rett og slett vakkert, kjent og riktig.