Vi kommer vanligvis med et nytt nummer av tidsskriftet annen hvert år, men dette er et spesialnummer og en utvidet gjenutgivelse av et jubileumsnummer fra 1995, forklarer Odd Bjerke og Odd Steinsholt i Hedrum historielag.

- Hva er anledningen til at dere utgir dette på nytt?

- Det aktuelle skriftet ble utsolgt og vi har fått hyppige forespørsler om et opptrykk. Men like viktig er det at vi har kommet over en del nytt og spennende materiale siden 1995.

- I tillegg har vi samlet spredte artikler fra tidligere utgivelser og dessuten fått laget et skikkelig omslag, slik at dette nå faktisk framstår som en vakker gjennomillustrert bok på 172 sider, røper de og mener utgivelsen ikke minst bør egne seg godt for skolen.

- Er dagens elever også interessert i krigen?

- Absolutt. Spesielt guttene synes stoff fra krigens dager er spennende, mener Bjerke, som til daglig underviser ved Hedrum ungdomsskole.

I tillegg har han en spesiell faglig kvalifikasjon for nettopp temaet «krigen i Hedrum». Han har nemlig hovedfagsoppgave i historie om angjeldende emne.

Også Odd Steinsholt har spesielle kunnskaper og erfaringer å øse av. Han er krigsveteran og var deltager i mange av de operasjonene som behandles i de ulike artiklene. Dessuten ble hjemmet hans, gården Steinsholt i Vestmarka, utsatt for en tysk rassia den 17. mars 1944.

- Det var ganske dramatisk med et sted rundt 600 soldater og politifolk i området mellom Lågen og Farris, minnes han.

Nærmere detaljer om hva som hendte denne dagen, samt med Steinsholt selv og hans familie, kan man altså få Heidarheim, men årsaken til rassiaen var den store opprullingen av Milorg i Vestfold på denne tiden. To larvikinger ble arrestert, og det førte til at flere andre lokale motstandsfolk kom i søkelyset.

Det gjorde ikke aksjonen mindre dramatisk at hjemmestyrkene dessuten hadde et våpenlager i området som tyskerne oppdaget. Også den lokale granatproduksjonen, som involverte mange i hele distriktet, ble avslørt.

- Hva rommer ellers dette nummeret?

- Veldig mye. Her er det artikler der folk forteller om hvordan de opplevde aprildagene i 1940, stoff om den kommunale administrasjonen og virksomheten i Hedrum under krigen, om hvordan det var å være ungdom under krigen og om dagliglivets utfordringer, opplyser Bjerke og fortsetter:

- Videre er det artikler om motstandsbevegelsen og om de som måtte flykte, men også om de som var utaskjærs. Og noe av det fine med mye av dette stoffet, er at det er folk som opplevde hendelsene, som selv forteller, poengterer han og presiserer at det langt fra bare er ham selv og historielagskollega Steinsholt som har ført historiene i penn.

Her er det mange stemmer og skribenter, men også rikelig med illustrasjoner.

- Du har selv studert NS-oppslutningen i Hedrum under krigen, er det noen betente opplysninger som kommer fram i denne utgivelsen?

- Vi har med litt om NS-oppslutningen i Hedrum, dessuten bilder av to velkjente NS-folk, men vi har ellers vært litt forsiktig med det stoffet, medgir han.

Hedrum historielag har i dag mellom 5 og 600 medlemmer, og lagets tidsskrift Heidarheim har holdt det gående siden 1964, med utgivelser annet hvert år.