Nå er´n ute med bok nummer 14, og denne gang skal en spesiell person hedres

INNTEKT TIL BAUTA: Inntektene fra «Den gang skrubbsår var ufarlig» skal bidra til å reise en bauta over Reidar Teigen, forteller Dagfinn Ellefsen.

INNTEKT TIL BAUTA: Inntektene fra «Den gang skrubbsår var ufarlig» skal bidra til å reise en bauta over Reidar Teigen, forteller Dagfinn Ellefsen. Foto:

– Nå har vi gitt ut så mange bøker at folk begynner å samle på kompletter av alle utgavene, smiler Dagfinn Ellefsen. Inntekten skal være med på å finansiere en bauta over en kjent Torstrands-mann.

DEL

Like sikkert som julegatene, er det blitt at Dagfinn Ellefsen kommer tuslende en tur innom ØPs lokaler med ei rykende fersk bok i handa. Denne gang er tittelen «Den gang skrubbsår var ufarlig», i serien «Mitt kjære Larvik».

– På Black Friday satt jeg foran bokhandelen på Nordbyen i ni og en halv time og solgte bøker, forteller 78-åringen som er redaktør for bokserien med barndomshistorier fra Larvik.

Bind 14 er altså i salg før jul.

Årets utgave byr på beretninger fra Stig Hatlos barndom på Vestre Halsen, Thor Snørsvalds Holhjem og Berit Haugens Storgata, for å nevne noen av de 12.

– I år er Lardal ikke bare med i den nye kommunen, men i boka. Anne Lise Nakjem forteller om sin oppvekst på småbruket Søndre Nerli i Treschows skoger, forteller redaktøren.

Lokale Brødrene Grimm

Det var Oddvar Schrøder Jensen som ga ut den første boka i «Mitt kjære Larvik» på Norgesforlaget, som holder til i Porsgrunn.

– Broren min, Thor Meyer-Ellefsen, var en av bidragsyterne til den. Han fikk blod på tann, og sendte inn et manus med sine egne historier om Torstrand. Det ble bok tre, forklarer Dagfinn Ellefsen, og fortsetter:

– Jeg herma ofte etter storebroren min, så jeg satte meg ned og skrev mine erindringer. Thor var 11 år eldre, så vi hadde et litt forskjellig referansegrunnlag, smiler han.

Den fjerde «Mitt kjære Larvik»-boka skrev brødrene Ellefsen sammen.

– Det er vel ikke så mange brødre som har skrevet bok sammen. Ja, bortsett fra Brødrene Grimm da, ler Dagfinn.

Da forlaget spurte om Dagfinn kunne tenke seg å ta redaktøransvaret for den sjette boka, fikk han med seg Jan Eilert Gabrielsen.

– Men han døde midt i prosessen, så jeg ble stående aleine. Jeg var ikke noe dreven på det området, bortsett fra at jeg er glad i å skrive sjøl, sier Dagfinn.

Les også: Da Anders brakk lårhalsen, skrev han bok og dro på vill jakt etter sin yndlingsforfatter i Dublin

«Vårs mot røkla»

Dreven har han blitt med åra, det har ikke blitt 14 bøker helt av seg sjæl. Han forteller at det ikke har vært noe problem å få folk til å bidra med fortellinger.

– Hvordan går du fram for å finne nye?

– Jeg har jo brukt en del av min egen omgangskrets, og så har jeg hørt med dere som jobber i Østlands-Posten. Dere kan jo skrive. Ellers legger jeg merke til folk som forteller fra sin bydel på Facebook, som Rolf Petter Børresen.

– Det har vært en del fra Torstrand?

– Ja, og broren min og jeg skrev jo bare derfra. Men det er noe med Torstrand, sier han.

– Jeg tror folk er mer patrioter der enn i andre bydeler. Kanskje det har noe med «vårs mot røkla»-følelsen? undrer han.

– Torstrand hadde mange personligheter, og så var det arbeidsfolk som bodde der. Da jeg vokste opp visste jeg bare om en direktør og en bestyrer som bodde på Torstrand, og det var direktøren på Farris-fabrikken og bestyreren på Telegrafen. Begge bodde i Labo-blokkene, og det var ikke for vanlige folk å bo der, med dusj og innedo.

Les også: Emilie (21) snakker ut om depresjonen: – Håpet om at ting en dag skal ordne seg har aldri virket fjernere

Blitt et samleobjekt

Bare for å ha sagt det, i årets utgave er det fortellinger fra Hvarnes, Halsen, sentrum, Nanset og Langestrand også, for å nevne fler.

– Jeg synes folk må ha vokst opp i såpass «gamle dager» at vi snakker opp til 1960-tallet. Og så har jeg merket meg at kjendiser ikke gjør at salget går noe mer opp enn andre folk som bidrar. Det er ikke det folk er ute etter her, sier han.

I dagene framover er Dagfinn å finne utenfor bokhandelen på Nordbyen.

– I fjor satt jeg 32 dager! Jeg sitter stort sett fra klokka ti til fire, og nå har jeg blitt god kamerat med Bjørn Bergene. Han selger sine bøker og julehefte, smiler han.

– Det som er moro nå, er at vi har gitt ut så mage bøker at folk begynner å samle på kompletter. «Mitt kjære Larvik» er blitt et samleobjekt. Jeg solgte fire av tidligere eksemplarer til en kar i Oslo akkurat. Men jeg kan ikke hjelpe folk med de fem første utgivelsene, da må folk ty til antikvariater.

SKISSE OVER BAUTA: Dagfinn Ellefsen har laget skissen over hvordan bautaen skal se ut.

SKISSE OVER BAUTA: Dagfinn Ellefsen har laget skissen over hvordan bautaen skal se ut. Foto:

Bauta over Reidar Teigen

For litt siden fikk Dagfinn Ellefsen en telefon han satte pris på.

– Det var Gro Stalsberg fra Larvik Museum. Hun mente at museet burde ha bøkene, sier han triumferende.

– Så nå er jeg jaggu på museum!

– Du pleier å gi bort redaktørhonoraret til en lokal forening?

– Det stemmer. Og i år går inntektene til noe helt spesielt. Vi jobber med å få satt opp en bauta over Reidar Teigen på plassen som har fått hans navn på Torstrand.

Dagfinn forteller at han er i «bautakomiteen» sammen med Rolf Harry Gram, Jan Brekke Andersen, Kåre Ruud og Lars Petter Vik.

– Jeg har tegna åssen bautaen skal være, med et foto av Reidar felt inn i steinen. Vi har fått larvikitt fra Lundhs og tillatelse fra kommunen.

Dagfinn viser hvor bautaen skal stå.

– Kjente du Reidar Teigen?

– Å, ja. Han var bestekameraten til broren min, og vi spilte håndball sammen i Fram, sier den 78-år gamle redaktøren som er i full sving før jul.

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags