Bøkene gir deg kulturmøter, innsikt og kunnskap som former deg som menneske

NYSGJERRIGHET: Kine Gokstad ved biblioteket mener vi har mye å lære hvis vi er nysgjerrig på andre kulturer.

NYSGJERRIGHET: Kine Gokstad ved biblioteket mener vi har mye å lære hvis vi er nysgjerrig på andre kulturer. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Kine Gokstad er den bibliotekaren som er mest opptatt av møtet mellom kulturer. Et møte som også skjer her i kommunen og i biblioteket, men aller mest i bøkene.

DEL

Kulturmøte er et begrep Kine Gokstad liker.

– Det handler om ulike kulturer, ulike verdier, ulike tankesett, ulike bakgrunner. Kultur endrer seg i overføringen fra generasjon til generasjon og forskjellige lands kulturer påvirker og lærer av hverandre, sier hun oppglødd.

Det innblikket hun føler hun har behov for, får hun som regel i bøkene.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig på andre kulturer, religioner, etnisitet og tenkemåte. Gjennom bøker, både romaner, dokumentarer og biografier, får jeg et innblikk, forklarer Kine.

– Vi kan ikke reise til alle hjørner av verden, men gjennom litteraturen kan disse kulturene, folkene, samfunnene, komme til oss, slår hun fast.

Unge har funnet noe felles

– Jeg ser på kulturmøter som spennende, med nysgjerrighet, ikke med redsel. Jeg tror vi kan bli helere mennesker ved å lære av hverandre. Og ved å vise forståelse og dermed vennlighet, kan vi rive ned noen murer. Noe som er dypt tiltrengt i samfunnet i dag. Finne det positive i andre kulturer og bruke dette til å knytte oss til hverandre, påpeker hun.

Interkulturell kommunikasjon er enklere hvis man har kunnskap om andre kulturer. Hun ser at dagens unge ligger noen hakk foran de voksne i kommunikasjon på tvers.

– Dagens unge er i mye større grad enn oss «fargeblinde». For dem er verden mye mindre, de kommuniserer på nett, på tvers av landegrenser og kulturer. De har funnet noe som gjør dem like, noe de kan enes om, gjennom felles interesser på nett.

Biblioteket en arena for alle

Larvik bibliotek er som de fleste biblioteker, et sted der mange møtes, mange finner informasjon, og mange utfordres.

– Biblioteket blir mye brukt av folk som kommer til Larvik med en annen kulturbakgrunn. Ofte er det slik at de ikke har så mye på plass når de kommer. Vi har nettilgang og mye mer. Og det koster ikke noe å bruke oss. Så de finner biblioteket fort.

Dermed blir biblioteket en god inngang til å bli kjent med lokalsamfunnet for dem som kommer hit. Og for oss å bli kjent med andre kulturer både i hyllene og i møte med mennesker, hvis vi våger.

Kines bokanbefalinger

2886_005.jpg «Barnehjemsbestyrerens sønn» av Adam Johnson               

I det lukkede diktaturet Nord-Korea møter vi Jun Do. Han er barnehjemsbestyrerens sønn. Han lever med at moren har forsvunnet sporløst, som så mange andre gjør i Nord-Korea, og en far som straffer han enda hardere enn de andre barna på barnehjemmet. Gjennom barndommen lærer Jun Do å takle smerter. Den egenskapen vil han komme til å ha god bruk for gjennom 8 år med militærtrening i underjordiske tunneler, deretter i kidnappingsbransjen og «etterretningstjenesten».  Den viktigste grunnen til at Jun Do holder ut den høyst usikre og svært nedverdigende tilværelsen, er hans mål om å redde propagandaskuespilleren og sin store avstandsforelskelse Sun Moon, ut av Kim Jong Ils jerngrep. Dette er en utrolig sterk historie, en roman som er kompleks og fascinerende, men skremmende.

2886_004.jpg «Bak den vakre fasaden» – Katherine Boo               

Vi befinner oss i Mumbai, Indias mest folkerike by, der økonomisk vekst og fattigdom finnes side om side. Bak flyplassen og de fasjonable hotellene, ligger Annawadi-slummen. Her har journalisten og forfatteren Kathrine Boo jobbet på innsiden i flere år for å prøve og gi oss en fornemmelse av hvordan verden fungerer bak den vakre fasaden. Vi kommer tett på flere mennesker, blant annet Abdul, en 14 år gammel gutt, som forsørger familien ved å sortere og selge søppel fra morgen til kveld. Familiens håp er å få råd til en hustomt utenfor det fattige Annawadi. Vi ser hvordan korrupsjon styrer det offentlige Mumbai, og er så innarbeidet at folket ikke vet annet.

Fattigdommen er bunnløs, allikevel er folkene vi leser om ofte fulle av håp, livsvilje og framtidsvisjon. «Bak den vakre fasaden» er en hjerteskjærende og tøff skildring av det fattige India.

2886_001.jpg «Dyprød hibiskus» av Chimamanda Ngozi Adichie             

I en rik, svært religiøs katolsk igbofamilie i Nigeria, møter vi 15 år gamle Kambili og broren Jaja. Faren har gjort store penger på fabrikker han har kjøpt opp, og eier en av landets ledende aviser. Han er en helt i samfunnet, blir sett opp til og respektert for å gi penger til mange veldedige formål og har fått pris av Amnesty. Men den ytre godheten har også en annen side; på hjemmebane setter han ekstreme krav til barna. De må alltid bli nummer en på skolen, oppføre seg eksemplarisk og følge farens strengt religiøse regime. Kambibli og Jaja lever i konstant frykt for å bli straffet, enten psykisk ved ikke å bli sett, eller fysisk ved kokende vann eller slag. Og ikke før barna får besøke tante Ifeoma i forbindelse med en pilegrimsreise, forstår de at livet også kan være latter, toleranse og frihet. Grusomt og sårt, men også varmt og vakkert.

2886_003.jpg «Det som ventet meg» av Parinoush Saniee              

Masoumeh har sin barndom i den religiøse byen Qom i Iran, før hun og familien flytter inn til moderne Teheran på 1960-tallet. I Teheran får Maoumeh forbudte følelser for apotekersønnen Said. Da familien oppdager kjærlighetsbrevene deres, tvangsgiftes hun med Hamid. Hamid lar henne studere og ha egne venner, men er en politisk aktivist, og setter det politiske arbeidet foran alt. Masoumeh er en sterk kvinne, men lever i konstant frykt for at noe skal skje familien på grunn av mannens politiske rolle. Og tilslutt mister hun både Hamid, universitetsplass og jobb, og blir stående overfor noen moralske valg som kan gå på æren løs. Troverdig, viktig og engasjerende.

2886_002.jpg «En bønn for de bortførte» av Jennifer Clement                  

I dagens Mexico blir tusenvis av unge, fattige jenter bortført av narkotikabander hvert år. I fjellregionen Guerrero, rundt idylliske Acapulco, foregår mye av opiumsdyrkingen.  Der bor Ladydi Garcia Martinez og hennes mor. Ladydi og de andre jentene i området blir klipt som gutter og fått svertet hud og tenner, så de skal framstå mindre attraktive. Så fort de hører SUV’ene nærme seg, smetter jentene ned i jordhullene som står klare som skjulesteder. Guerrero er et område man forlater så fort man får sjansen, så når sjansen byr seg for Ladydi, drar hun til Acapulco for å jobbe som barnepike hos de rike. Men det betyr ikke at det er slutt på alle farer. Boka er basert på forfatterens mange intervjuer med meksikanske kvinner, det gjør den levende og enda mer ubehagelig.

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags