– Da er det supert at boka er på 900 sider

STORE BØKER: Helga Frengstad liker de tunge store bøkene som tar tid.

STORE BØKER: Helga Frengstad liker de tunge store bøkene som tar tid. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Hun liker de tykke mektige bøkene. De som gir store historier og gjerne strekker seg over generasjoner eller gjennom store konflikter.

DEL

– Hvorfor leser jeg? spør Helga Frengstad som jobber på biblioteket.

– Fordi jeg ikke klarer meg uten bøker og jeg har behov for å koble meg på en større menneskelig erfaring. Så liker jeg at det røsker litt i sjela og at jeg blir utfordret, svarer hun selv på sitt spørsmål.

Lykken er å åpne en ukjent bok og bli overrasket og berørt, og hun elsker de skikkelig tykke og tunge bøkene.

– Jeg er nok den her på biblioteket som leser de tyngste bøkene. Graver meg ned i store konflikter, krig og elendighet, ler hun.

Så hennes anbefalinger egner seg ikke så godt som sommerlett strandlektyre.

– Forventning er en stor del av lesegleden og da er det supert at boka er på 900 sider. Tykke bøker som varer lenge, der jeg kan leve meg inn i handlingen. Store persongallerier. Ofte følger man en familie over generasjoner, eller ser et samfunn gå i oppløsning, forklarer hun ivrig.

Hun synes det er spennende å lese utenlandske forfattere, men da må oversettelsen være god.

– Språket er viktig, at noe vesentlig blir sagt på en ny måte. Da kan boka handle om hva som helst, men jeg vender stadig tilbake til de store temaene, livet, døden og kjærligheten. Gjerne med historiske fakta som bakteppe.

LES OGSÅ: Nå kan ungene lese seg til sommerpremier

Vanskelig å velge en favorittbok

– Nesten umulig å velge bok, men det blir den som har gjort størst inntrykk på meg i år: «Hviskingenes bok» av Varujan Vosganian, sier hun.

– Ingen sommerlett bok, dessverre, men det er ingen av de andre heller. Felles for alle er at de har vært store leseopplevelser og at jeg har fått utvidet horisonten min. Og forstår litt mer av verden

Varujan Vosganian er født i Romania i 1958. Han er etterkommer etter de som klarte å flykte fra tyrkernes folkemord på armenerne i Det ottomanske riket i 1915. Og som har prøvd å skape seg et nytt liv i eksil. Forfatteren tar utgangspunkt i sin egen barndom og beskriver hvordan besteforeldrenes og de andre eksilarmenernes traume har påvirket ham. De som hadde mistet så mange av sine kjære, både familie og venner. De som lengtet tilbake. De som hadde ulike strategier for å holde ut. De som bare ville glemme, de som ville tilgi, og de som ville hevne det som hadde skjedd.

– Han forteller varmt og levende om det samfunnet som gikk tapt. Derfor blir kontrasten desto større når han skriver om lidelsene menneskene der ble utsatt for, før de enten omkom eller ble drept. Han viser fram det verste i menneskenaturen, hatet og sadismen. Og for dem som klarte å flykte venter ny forfølgelse i Romania, denne gangen i regi av kommunistregimet i etterkrigstida. Det gjør direkte vondt å lese deler av boka, men samtidig er den en hyllest til menneskets overlevelsesvilje og -evne. Og livene består heldigvis også av gode minner, kjærlighet og humor.

LES OGSÅ: Du må kunne lese, men du må ikke lese hvis du ikke vil

Her er Helgas andre favoritter

«Fugler uten vinger» av Louis de Bernières

1.jpg Eskibache er en liten landsby i Det osmanske riket. Der bor det tyrkere, grekere og armenere side om side. Presten og imamen, fattige og rike. Vi får et innblikk i livene til skjønnheten Philothei og geitepasseren Ibrahim; Iskander Pottemaker og de unge guttene Karatavuk og Mehmetcik, fra 1900 fram til 1923. De har ulik status, tro og skikker, men også et samhold helt til ideen om etnisk rensing snur opp ned på alles liv, og ingenting blir som før. Tyrkia dannes, og Mustafa Kemal som tar navnet Atatürk, spiller en rolle i dramaet. «Fugler uten vinger» er en gripende og tragisk fortelling som tar utgangspunkt i virkelige hendelser. Familien til den greske svogeren min ble tvangsforflyttet fra Tyrkia til Hellas, så det gjorde at skjebnene i boka kom veldig nær.

«Slik dag følger natt» av Yasmina Khadra

2.jpg Younes vokser opp på landsbygda i Algerie som er en del av Frankrike i 1930-årene. Når faren ikke lenger klarer å ta vare på ham, får han et nytt hjem i byen hos onkelen og hans franske kone. Younes blir til Jonas, men den arabiske identiteten sin kan han ikke bytte ut. Han kjemper derfor for et uavhengig Algerie i den lange og blodige frigjøringskrigen. Hans største kamp er imidlertid den umulige kjærligheten til Emile som er fransk. De står på hver sin side både sosialt og religiøst. Kan kjærligheten overvinne alt? «Slik dag følger natt» er en sterk og rørende roman som forsøker å gi et svar på det spørsmålet.

«Balansekunst» av Rohinton Mistry

3.jpg I en stor indisk havneby preget av slum, kastevesen og enorme forskjeller bor enken og syersken Dina Dalal og hennes leieboer, studenten Maneck, sammen med et vell av andre skikkelser. Hit kommer skredderne Ishvar og Omprakash som har rømt fra brutal vold på landsbygda. Året er 1975, Indira Gandhi har erklært unntakstilstand, bare 27 år etter at landet ble selvstendig. Folk kjemper og strever, men gir ikke opp. Og samholdet og latteren bidrar til å balansere disse vanskelige menneskelivene.

«Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte» av Joyce Carol Oates 4.jpg Det er omfattende rasemotsetninger i USA på 1950-tallet. En kveld kommer den fargede unggutten og basketballtalentet Jinx i skade for å drepe en hvit rasist, for å beskytte den hvite jenta Iris. Drapet blir aldri oppklart. Hemmeligheten binder imidlertid Jinx og Iris sammen, i en blanding av fascinasjon og skam, og påvirker dem på ulikt vis. Begge ønsker seg et annet liv, men mens Iris får muligheten til å klatre sosialt, opplever Jinx at dørene lukkes for ham. Løsningen blir militæret og krigen i Vietnam. Oates klarer å skape et troverdig bilde av begge hovedpersonene. Det er sårt, og ja, det er bittert.

«Fiskene har ingen føtter» og «Omtrent på størrelse med universet» av Jón Kalman Stefánsson

6.jpg Det meste har gått galt i livet til Ari. Han har sviktet kona Thora, mistet kontakten med barna og har et dårlig forhold til faren sin. Han tenker tilbake på den tøffe oppveksten i Keflavik, men også på foreldrene og besteforeldrenes slit i et fattig fiskevær. Med brå død og galskap, fyll og vold. Islands nære historie rulles opp. Alle har de levd under barske forhold, men kjærlighetens kraft går som en rød lavastrøm gjennom bøkene, og språket er uendelig vakkert.

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags