Artistnavnet Moménto Mori, betyr: husk din dødlighet, og er et naturlig valg av navn for artisten som egentlig heter Pål-André Rauan. Han er også fast medlem i bandet til sin bror av Arne-Johan Rauan, som bruker artistnavnet Bellman.

Dette er ikke noe mainstream debutalbum. Her ligger det en historie bak. En personlig historie om sykdom, nedtur, friskmelding og opptur.

Da er det ikke rart at førsteinntrykket av plata er litt mørkt. Først oppleves det hele mer depressivt enn melankolsk. Men lytter man en gang til, eller flere, så finner man historien og de lysere stemningene som ligger under. Håpet. Og kampen. Og lyset kommer. Litt.

Men selv når det lysner litt er Rauan i det melankolske hjørnet, med en vipp mot depresjonen.

Selv på låten «Different Times», der det musikalsk letner og blir nesten rent kvikt, kreves det mye for å få fram smilet. Men ettertanken kommer. Som på de fleste låtene.

Her bys det definitivt ikke på lette popbilder inn i dagen. Her er virkeligheten med de tyngste fasettene av liv ets øyeblikk.

Dette er musikk som forteller en historie. Musikk for deg som vil dempe lyset og grave deg litt ned. Som vil kjenne på nedturen i hverdagen, i kjærligheten, i livet.

Men det er godt laget og gir håp om at det kommer mer fra han ved en senere anledning.

Albumet «My Minor Univers» forteller for det meste om det å være litt nede i livet. Kanskje oppfølgeren blir en pøs av gleden når man ser framover.

Dyktige musikere, en god låtskriver og formidler og en helhet gjør dette til et godt album.

LES OGSÅ: Pål-André fikk kreft, ble frisk og er nå klar med sitt første soloalbum