Noe som i etterkant etter min mening var en perfekt ramme for et bands jomfruelig plateslipp. For det er det det var, deres første «long-play» plateutgivelse. Bandet skulle starte klokken 22, men som seriøse artister seg hør og bør så kom de ikke i gang før klokken rundet halv elleve. Lokalet hadde da fylt seg opp og var nok tett på max av kapasiteten..

Med stormene jubel fra de fremmøtte inntar bandet scenen og setter standarden fra start med låta «Perfect woman». Det er rock, det er drivende god rock de presenterer for oss, og vi lar oss fort rive med. Vokalist og tønsberggutt Oscar Øyestad med sin litt pur unge Joey Tempest stemme og et energinivå på nivå med Angus Young viser trygghet både i stemme og i sceneopptreden, noe som igjen er med på å forsterke inntrykket av at dette er solid, dette er ikke skramlet sammen etter noe tilfeldige øvelser.

«I got you», «Crossed the tracks» og «Not the one» pumpes ut i det lille lokalet som nå har fått en temperatur som nærmer seg febernivå noe som verken setter en demper på artister eller publikum.

 

Man merker at sounden har satt seg i øret, og lukker du øynene så vil du nok se både Deep Purple, Led Zeppelin, Europe og noen andre gamle rockehelters cover skli forbi netthinnen. Men når det er sagt, så har gutta virkelig satt sitt eget preg på musikken og er etter hvert lett gjenkjennelig.

Under låta «Seperation» begynner man å merke at man er på «gamla», for gulvet har nå begynt å få svikt tilnærma en trampoline, sikkert ikke fordi det er noe galt med det, men fordi rundt hundre mennesker står og hopper av begeistring. Åååå ja, vi er begeistret. Selv trauste «sølvrever» i fra søndre vestfold har for lengst satt rockefoten i gang og neven har vært i været ved flere anledninger. 

Det er trøkk som det heter i Vestfold, skikkelig TRØKK, og jeg digger det. Ikke bare meg, men ALLE digger det! «Right into your arms» runger før bandet tar den litt ned med låta «Told ya» der gitarist Joachim Henriksen i fra Larvik har funnet frem steel guitar sliden og vi blir dratt litt over i Bon Jovis verden, men fortsatt godt preget av bandets fingeravtrykk. Gitaristen leverer solide soloinnspill på flere låter og virker like trygg som resten av bandet fremstår.

 

For det er det som overrasker meg, eller ikke? De er trygge, de er solide, de er tighte og i mine ører fremstår de som godt musikalsk skolerte gutter alle sammen!

Klokken har passert 23:30 og bandet takker for seg etter flere ekstranummer ropt frem av et publikum som aldri fikk nok av gutta.

Hadde dette vært Idol så ville jeg som dommer brukt det om noe oppbrukte klisje uttrykket;

Jeg tror på det, jeg tror på vært forbanna ord og  hver tone dere spiller. Takk for at dere kom!

FESTIVALNORGE som Stavernsfestivalen, Slottsfjell og Fjordfesten VÅKN OPP!!! Dette er et perfekt oppvarmingsband til de store etablerte navnene. Kjenn deres besøkelsestid og engasjer band med lokale innslag, for dette er rått!