Pollens bok om et felttog på 1700-tallet er blitt en storselger!

Geir Pollen har stor suksess med den dokumentariske fortellingen «Armfeldts armé». Den tidligere stavernsgutten får glitrende kritikker og boken har foreløpig nådd et opplag på 6.000.

Geir Pollen har stor suksess med den dokumentariske fortellingen «Armfeldts armé». Den tidligere stavernsgutten får glitrende kritikker og boken har foreløpig nådd et opplag på 6.000. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Kan virkelig en historie om et svensk felttog for 300 år siden skrevet av en stavernmann slå an som en middels kriminalroman?

Ja, den kan det. Nylig måtte Gyldendal trykke et nytt opplag av Geir Pollens «Armfeldts armé».

– Herregud, jeg må jo si at jeg var spent. Ville dette slå an? Ville en 300 år gammel historie om et felttog under Den store nordiske krig interessere norske lesere i 2014? Eller hadde jeg kastet bort mange år med studier og skriving?

Geir Pollen var usikker da «Armfeldts armé» kom ut tidligere i år. Det skulle vise seg å være en unødvendig bekymring. Nå er boken ute i 6.000 eksemplarer og det ennå før julesalget er ordentlig i gang, på bibliotekene er det ventelister, også i Larvik, og aviskritikerne er over seg. «Et mesterverk. Bør bli folkelesning», sier for eksempel Roy Jacobsen og VG og Dagbladet følger opp: «En gnistrende god fortelling» og «Et historisk verk av høyeste nasjonale interesse».

– Ikke småtterier?

– Nei, det må jeg si. Det er jo ingen selvfølge at et historisk verk som dette fenger på denne måten i en tid da det stort sett er kriminalromaner som slår an. Men jammen er det moro. Endelig ser det ut som om en forfatter som tidligere har levd av å oversette og motta stipender, skal kunne tjene noen kroner. Jeg har jo tross alt blitt 61 år, smiler Pollen.

Men altså Armfeldts armé. For dem som ikke kjenner historien, er det på sin plass med et lite resymé. Vi er i årene 1718-19 da Sverige er i ferd med å miste sin posisjon som stormakt etter at Karl XII har tapt en rekke slag på det europeiske kontinentet. Da får han det for seg at en erobring av Trondheim kan bringe storhetstiden tilbake. Det fører til et desperat forsøk som ender i katastrofe. I august 1718 står general Carl Gustaf Armfeldt oppmarsjert med 10.000 mann i Jämtland. Svenskekongen hadde gitt ordre om angrep.

Ingenting gikk som planlagt. Fem måneder senere hadde 3.000 av Armfeldts dårlig utstyrte soldater frosset i hjel i en forrykende snøstorm i grensefjellene mellom Sør-Trøndelag og Sverige – den verste ulykken til fjells i Skandinavias historie. Dette er bakgrunnen for Geir Pollens fantastiske historie. Han forteller hele den dramatiske historien om dette siste felttoget i Den store nordiske krigen. Her er stormannsgalskap og maktkamp, demotiverte soldater og kjempende nordmenn. Tross store svenske tap – altså over 3.000 mann frosset i hjel bare i Tydalsfjellene – kostet Armfeldts innmarsj i «det nordenfjelske Norge» enda flere trøndere livet. De falt for en mer snikende fiende enn kuler og krutt, nemlig sult og sykdom som krigen førte med seg i de årene som virkelig var ille nok fra før med misvekst og hungersnød.

– Regner en sammen de 3.000 som frøs i hjel, en del hundre som omkom av etterskadene og rundt 4.000 nordmenn som strøk med i løpet av løpet av felttoget, kommer en til over 7.000 mennesker som mistet livet på grunn av Karl XIIs vanvittige plan og general Armfeldts felttog. Og da skal en samtidig vite at det bare bodde rundt 5.000 mennesker i Trondheim på begynnelsen av 1700-tallet, sier Geir Pollen.

Bakgrunnen for Pollens suksessbok som foreløpig har nådd 6.000, er med andre ord dramatisk nok, men det betyr ikke at beretningen automatisk blir en suksess. En sterk historie kombinert med skrivekunst, gjør imidlertid oddsene bedre. Og skrivekunst, nærmest skjønnlitterær, er de aller fleste anmeldere enige om at «Armfeldts armé» er et glitrende eksempel på. «En glitrende god fortelling», «gnistrende skrivekunst» og «elegant skrevet» er uttrykk som går igjen.

– Jo da, boken har fått en flott mottakelse, men jeg spurte meg selv mange ganger underveis om dette ble bra nok. Ville det fenge? Jeg kunne jo ha skrevet fortellingen som en roman, men valgte å ikke gjøre det. I stedet har «Armfeldts armé» blitt det jeg kaller en dokumentarisk fortelling der jeg har tatt vare på det vellet av historiske fakta som er nødvendig og vevd disse inn i en skjønnlitterær skrivestil, sier Pollen.

– Men hvordan finner en skjønnlitterær forfatter med romansuksesser som «Hutchinsons Eftf.» og «Ål» på å skrive et historisk verk?

– Det er mange grunner til det. Jeg har vært veldig mye i Trøndelag for å fiske og der oppe går historien om Armfeldts armé på folkemunne, selv nå 300 år etterpå. Dermed fanget interessen meg også. Det er jo en fantastisk historie, og den ville jeg gjerne gjøre noe litt skjønnlitterært ut av. Dessuten har jeg to trøndere som redaktører i Gyldendal og summen av dette gjorde at jeg gikk i gang.

Ingen skal være i tvil om at det er et stort arbeid som ligger bak en suksess som «Armfeldts armé». Geir Pollen har trålet området der begivenhetene fant sted, vinteren 1719 og kildearbeidet har vært nærmest grenseløst.

– Den største jobben var faktisk å orientere seg i det store kildetilfanget som finnes og mye av det jeg har brukt, er sekundærkilder. I Sverige er det jo skrevet mye om Armfeldt fra før, men en norsk synsvinkel er jeg den første som har anlagt. For meg var det viktig å få med det norske blikket på disse dramatiske begivenhetene.

Geir Pollens militære opphav har nok lite med tilblivelsen av «Armfeldts armé» å gjøre, men det er et faktum at det var farens «beordring» til leiren som brakte familien Pollen fra Målselv til Stavern i 1967. Sigmund Pollen var kaptein og avanserte til major.

– Jeg var faktisk i det første kullet på Brunla ungdomsskole og senere ble det tre år på naturfaglinjen på Larvik gymnas. Jeg var jo veldig interessert i naturen, særlig ornitologi, og planla å bli dyrlege, sier Pollen.

Slik gikk det ikke. En begrenset interesse for matematikk satte en stopper for veterinærplanene. Pollen reiste til Oslo der det ble studier i russisk, tysk og nordisk språk og litteratur. Så gikk det slag i slag med jobb på Nordreisa videregående, lektorstilling på Toten, fire år som formann i Forfatterforeningen, skriving av Norske Skogs bedriftshistorie og så sju år som lektor i nordisk ved St. Petersburg statsuniversitet der han avsluttet tidligere i år.

– Men hele tiden har jo skrivingen vært med, sier Pollen som debuterte med diktsamlingen «Posteringar i språket» i 1982, på nynorsk fordi han var så opptatt av språkpolitikk og målrørsle den gangen.

– I perioder har det vært tøft både å skulle skrive og ha full jobb som lektor eller organisasjonsmann. Kanskje kan honoraret fra «Armfeldts armé» gi meg rom til å skrive på heltid? Jeg er snart klar med en ny roman og ideer om en ny dokumentar finnes også.

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken