– Grazyna er så tålmodig og flink med alle de bittesmå detaljene, sier Mille-Marie Treschow beundrende.

Hun vet hva hun snakker om. Den polske kunsthåndverkeren Grazyna Krüger har arbeidet med restaurering av Fritzøehus i ti av de atten årene hun har bodd i Stavern.

Tre kjellerrom med velvet tak skal bli slottets spa-avdeling. Eller «badeland», som koordinator Torgar Vestlund, kaller det. Rommet der Grazyna jobber i, var rett og slett slottets eneste bad da det sto ferdig i 1863.

I et hint av malingduft, for å si det pent, arbeider hun med tynne pensler og palett. Søyler og buer er allerede streket opp. Små, skjøre border skal males med stø hånd.

– Det er første gang jeg dekorerer hele rom alene. Vanligvis restaurerer jeg og lager små partier på egenhånd, sier hun ydmyk.

Vi får se inn i det innerste rommet som nesten står ferdig. Et voldsomt badekar i marmor regjerer i den ene enden av rommet. Vi har sett lignende i gamle romerbad. Veggen bak er Grazynas verk.

– Da jeg så rommet for første gang, var vegger og tak malt hvite. Mille-Marie Treschow og Stein Erik Hagen ville ha laget et bad i Pompeistil. I begynnelsen var det vanskelig å tenke seg hvordan det skulle se ut.

Grazyna tok med familien sin og dro på ferie til Pompei for å søke inspirasjon.

– Det var helt fantastisk. Takket være Mille-Marie og dette oppdraget, oppdaget jeg Pompei. Jeg liker stilen så godt, at jeg nok blir i den en stund til.

Kopier av greske statuer dominerer tre av veggene. Apollon, Ninfa, Mercurio og Amore poserer nakne og velproporsjonerte.

Det er Stein Erik Hagen som har valgt ut figurene fra noen fantastiske gamle bøker fra Fritzøehus bibliotek.

– Jeg har forsøkt å kopiere bokillustrasjonene over til veggene. Alt er gjort i tråd med veggmaleriene i Pompei. Noe av det som tar mest tid, er å måle opp avstand mellom bilder, border og søyler for å få riktige proporsjoner.

Grazyna blar stadig i bøker hun kjøpte i Pompei og eksemplarer som hører til på slottet. Nå skal hun snart komme med forslag til et stort takmaleri til rommet hun holder på i. Det er Mille-Marie som godkjenner motivene.

Blir du ikke lei av å holde på med så mange små detaljer?

– Neeeei, jo flere detaljer jo bedre, ler hun.

Som sin søster Margaret Lysko, bærer hun i seg kulturen og kunstopplevelsene fra barndomsbyen Krakow.

– Vi gikk i lære hos en maler begge to. Restaurering har jeg lært meg etterpå.

Når Grazyna Krüger kommer på jobb om morgenen nede i kjelleren på Fritzøehus, klemmer hun oljemaling fra tuber på paletten, velger en passende pensel, og maler seg inn i vegger og tak.

Som eneste selskap har hun radioen på P4, mest for å få inn den norske uttalen. Av erfaring vet hun at den første uka med takmalerier er den verste. Da verker det i nakken når hun inntar malerposisjon. Etter det er alt greit. Da har kroppen vent seg til den ubekvemme arbeidsstillingen.

– Som en yrkesskade, går jeg alltid og ser opp når jeg er på museer. Det er mye stor kunst i takene.

Sier den erfarne håndverkeren, som har en pensel med i de fleste dekorasjoner i Fritzøehus mange saler og dekorerte tak.