For 36-åringen svarer så selv undertegnede får en følelse av forståelse. Selv om jeg ikke helt makter å henge med i svingene når han setter i gang tale- for ikke å si - telleapparaturen.

Men såpass forstår jeg at han er vel verdt å lytte til. Ikke bare fordi han gløder av veltalen entusiasme overfor husholdningsfag med mye mystisk matematikk i. Også kalt økonomi. Da fortrinnsvis samfunnsøkonomi.

Men først og fremst fordi han har solid faglig bakgrunn for sine svar og setninger. Forfatteren har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra University of Berkeley (2001) og er cand. polit. med sosialøkonomi hovedfag fra Universitetet i Oslo.

For tiden arbeider han som forsker i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling. Og selv om dette damper av firkantede formler og svingstangkurver med susende statistiske avvik, er larvikingen en aktiv samfunnsdebattant, kronikør og foredragsholder som brenner for å formidle økonomiske tanker og teorier til folk flest.

Derfor denne boken, som en mindre hær av Gyldendals fagkonsulenter har utsatt for en lang og grundig «inkvisisjon» før de nå slipper den ut på markedet.

«Alt du vil vite om samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om» er tittelen på utgivelsen, som setter seg fore å besvare på spørsmål som nevnt i ingressen. Samt andre som:

«Bør vi erstatte kronen med euro?», «Hva skal vi med børsen?», «Er globalisering et gode eller et onde?», «Hva er problemet med inflasjon og deflasjon?», «Hvorfor finnes det arbeidsledighet?», «Når fungerer markedet godt?» og «Når fungerer markedet dårlig?».

Hvert av spørsmålene besvares i egne kapitler, og bakgrunnen for boken er denne:

- Jeg har blant annet skrevet en rekke kronikker i tidsskrift og aviser, og fått mange henvendelser fra lesere. Etter hvert har det blitt så mange spørsmål at jeg fant ut at det rett og slett var behov for en lettfattelig bok om viktige samfunnsøkonomiske spørsmål, forteller han.

- Boken tar derfor utgangspunkt i de hyppigst stilte spørsmålene jeg har fått, og forhåpentligvis er framstillingen blitt lett tilgjengelig for den allment interesserte leser.

- Jeg har i hvert fall lagt vekt på å skrive både enkelt og underholdende, forsikrer han, og lar gladelig undertegnede bryte inne med egne spørsmål.

Om tåkete fenomener som «rivaliseringen» mellom bedriftsøkonomi med blårusspreget bunnlinjesyndrom og den mer sosialt perspektiviserte samfunnsøkonomien, om inflasjon, privatisering av offentlige tjenester, borgerlønn, kulturindustri, arbeidsinnvandring osv.

Som han mer enn gjerne besvarer med foredrag og anekdotiske eksempler. Nå skal ikke leseren trettes med famlende forsøk på presis gjengivelse av disse svarene, men mange av dem - både spørsmål og svar - finnes i boken.

- Når vi hører fra økonomer, er det gjerne bedriftsøkonomer som messer om bunnlinja, budsjettinnstramminger og økonomisk vekst, nær sagt for enhver pris. Og sånn sett kan det kanskje være både-og å si om et norsk samfunn i sterk endring. Men hvilken diagnose vil en samfunnsøkonom gi dagens Norge?

- Litt spirituelt vil jeg si det er håp i framtiden. Norges økonomi er godt organisert, og vi gjør stadig store framskritt. Det er godt å leve her, og våre barnebarn får det enda bedre enn vi har det.

- Landet styres med kunnskap, og den politikken som legges fram, er gjennomtenkt. Vi er et av de få landene som (foreløpig) har klart å hanskes med en gigantisk oljeformue, fastslår han og understreker at vi har liten grunn til sutring.

- Så hvorfor kan vi ikke bruke mer av oljepengene våre på sykehus, eldreomsorg, barnehager og utdannelse, for eksempel?

- Enkelt - og komplisert - forklart. Noen tror vi kan bruke formuen til å realisere ønskene våre. At vi rett og slett kjøper det vi har lyst på. Men alle samfunnets ønsker om nye sykehus, bedre skoler, bredere veier osv. betinger at noen må bygge disse.

- Og begrensningen i dette er antall arbeidstimer - et nøkkelbegrep i samfunnsøkonomisk perspektiv.

- Vi har cirka tre milliarder i året av arbeidstimer. Dvs. ca. to millioner arbeidstagere som jobber ca. 1500 timer hver i året. Det betyr sterk prioritering. Det blir ikke flere arbeidstimer om vi har mange penger, for vi kan ikke kjøpe flere arbeidstimer av hverandre, for å si det sånn.

-Nå kan vi selvsagt jobbe mer, utvide den yrkesaktive karrieren i antall år og importere arbeidskraft, men slike løsninger har også en sosial side.

- Og hvis vi vil bruke pengene i utlandet til å kjøpe skoletavler og røntgenapparater, eksempelvis, så betyr dette at noen må installere dem.

- Og i et land som Norge, med såpass lav arbeidsløshet, er det lite å hente i flere arbeidstimer, forklarer han og henviser til boken for utdypende og mer presise forklaringer.

For boken er lagt opp slik. Man kan bla seg fram til enkelttemaer og lese stykkevis og delt.

Samtlige 11 kapitler inneholder dessuten både lettfattelige innledninger og korte oppsummeringer, og det fins også forklaringer på sentrale økonomiske begreper, samt stikkordregister og litteraturliste for dem som ønsker ytterligere fordypning utover det denne populærvitenskapelige innføringen kan gi.

Men hvorfor er det så dyrt i Norge?

Jo, det vet jeg nå. Svaret står i første kapittel av Røed Larsens bok.