Skilting på havets bunn

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Norsk Sjøfartsmuseum har startet et forprosjekt som går ut på å skilte skipsvrak rundt Norges kyst. Tre av disse skiltene blir satt ut i Larvik.

DEL

Fredag ettermiddag ble skipsvraket «Charlotte Amalie» framhevet som et verneverdig kulturminne. Forsker ved Norsk Sjøfartsmuseum og undervannsentusiast Yngve Rakke har hovedansvaret for dokumenteringen.

- Dette er et forprosjekt. Hittil er det laget 30 skilt som skal markere forskjellige skipsvrak i Norge, forteller Nymoen.

Norsk Sjøfartsmuseum har fått bevilget penger fra Riksantikvaren til utforming av skiltene. Fire skilt er allerede utplassert, de tre neste skal festes til havbunnen i larviksdistriktet.

Forsker Nymoen håper prosjektet kan føre til et mulig landsdekkende program for skilting under vann.

- Vi gjør dette for å høyne mentaliteten rundt vrak. De er veldig sårbare under vann og blir ofte utsatt for plukking. Målgruppen er dykkere, vi vil drive mer aktiv skjøtsel og formidling der dykkerne er, presiserer Nymoen.

Det første skiltet ble utplassert ved et skipsvrak i Aust-Agder i oktober 2005. I tillegg til skilting i saltvann, vil det også plasseres severdighet-skilt ved kulturminner i ferskvann.

- Det er få som vet at det også finnes kulturminner i ferskvann. Et av de tretti skiltene skal plasseres i Mjøsa, informerer Nymoen.

Prosedyren tar omtrent en halvtime. Skiltene plasseres tett opptil vrakene og blir skrudd ned som ett isbor. De er laget av syrefast stål, og vil fungere som faste installasjoner. Norsk Sjøfartsmuseum håper å kunne plassere tilleggsinformasjon ved skripsvrakene i framtiden. Da i form av faktaopplysninger om de forskjellige skipene.

Ytterligere to skipsvrak skal skiltes i Larvik. Det er skonnerten «Gustava» i Naverfjorden og barken «Speranca» ved Stavernsodden.

Politianmelder hærverk

Det ble oppdaget mye hærverk på «Charlotte Amalie» under skiltingen av skipsvraket fredag ettermiddag. Forsker Pål Nymoen politianmeldte forholdet i går.

- Det var festet grov kjetting til den ene kanonen. I tillegg hadde noen gravd seg to meter ned gjennom en kjempestor ballasthaug, informerer Nymoen.

Forskeren presiserer at Norsk Sjøfartsmuseum er pålagt å anmelde slike forhold til politiet.

- Dette er forsøk på tyveri og hærverk på statens eiendom. Det er veldig grovt. Noen har prøvd å heve en kanon med kjetting, dette er gjort med overlegg.

Nymoen forteller også at gravearbeidet er bevisst gjennomført. Han synes det er veldig synd å oppdage slikt hærverk.

- Skipsvraket er et utrolig flott kulturminne, og dette ødelegger for alle andre, fastslår han. Nymoen tror det er utilgjengeligheten og faren for å bli oppdaget som fører til at noen prøver å ta med seg gjenstander fra skipsvrak. Det er nettopp slike forhold forskeren håper å unngå med utplasseringen av kulturminneskiltene på havets bunn.

Skilting av skipsfunn

* Totalt 1.425 skipsvrak og andre kultur-minner er registret innenfor Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde i Sør-Norge (svenskegrensen til Rogalands-grensen)

* Ved 30 vrak i Norsk Sjøfartsmuseums forvaltningsdistrikt vil det i løpet av vinteren og våren bli montert severdighets/kulturminneskilt

* Det er produsert 30 skilt til nå som skal settes ut.

* Målsetningen med prosjektet er å drive mer aktiv skjøtsel og formidling av kystkultur der dykkere er.

* Staten har eiendomsretten til båter (gjelder også tilbehør) og andre kulturminner i sjøen som er mer enn 100 år gamle, iht § 14 i Kulturminneloven.

(Kilde: Norsk Sjøfartsmuseum)

«Charlotte Amalie»

* Skipet forliste i desember 1695.

* Var lastet med kanoner og kanonkuler

* Både kulene og hele lasta var fra Fossum Jernverk i Telemark.

* Båten skulle til København med last da den forliste i tjukk tåke på Svartskjær.

* Tilhørte den dansknorske marinen og ble brukt som lasteskip.

(Kilde: Yngve Rakke)

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags