Lardal er valgt ut som en av hundre plasser i landet hvor den lokale dialekta skal dokumenteres på lyd og video.

- Om hundre år kan folk fortsatt få høre hvordan dere snakket i Lardal, smiler språkforsker Signe Laake.

Sammen med kollega Stig Rognes rigger hun til videokamera og fester mikrofoner til Rønnaug Røsholt (68) og Kjell Lie (56).

Både Røsholt og Lie er begeistret for å delta i prosjektet Scandinavian Dialect Syntax.

- Detta var vældi moro. Jeg prøver så godt jeg kan å holde på dialekta mi, men jeg prata nok enda mer lardøling før, sier Lie.

- Jeg høller nok vældi godt på dialekta mi. For noen uker siden hadde jeg barnebarnet mitt på fem år på besøk fra Oslo. Hun synes jeg snakker rart, men sier hun skjønner hva jeg mener, ler Røsholt.

Begge er født og oppvokst i Lardal, og er således perfekte kandidater til å være med i prosjektet.

Kommentarer på språket har de opplevd begge to, men har ikke brydd seg om det.

- Da jeg begynte på gymnaset i Larvik, var det mange av oss fra Lardal som snudde om språket. Men jeg har aldri hatt noe behov for å prate fint, som vi sier, ler Lie.

I Vestfold besøker språkforskerne tre steder: Lardal, Brunlanes og Hof. I tillegg til norske talemåter blir dialekter i Sverige, Danmark, Færøyene, Island og svensk-finske dialekter dokumentert.

- Tilbake Oslo skal vi skrive ned alle intervjuene ord for ord. Alt skal inn i en stor database. Vi håper å finne noe nytt og spennende. Vi ser spesielt etter setningsoppbygging. Dessuten er det viktig å få dokumentert dialektene for ettertida, sier Signe Laake.

Forskerne kontaktet ordfører Liv Grinde for å finne fire aktuelle kandidater. De ønsket to over 50 år, og to under 30 år.

I tillegg til Røsholt og Lie, er Line Andersen og Kjartan Sjulstad invitert til å delta.

- Det blir interessant å se om det er noen ulikheter på dialektene hos de yngste og de eldste, sier forskerne.

Røsholt og Lie tror det er forskjell.

- Ungene mine snakker ikke sånn som meg, konstaterer Lie.

- Ikke mine heller. Jeg snakker til og med breiere enn mannen min, ler Røsholt.

De fire utvalgte lardølingene fikk alle spørsmål om oppvekst og ulike måter å si setninger på. I tillegg ble det gjort opptak av en 25 minutters samtale kandidatene imellom.

- Dere får ikke snakke om noe med politisk, religiøs eller etnisk tilknytning. Ikke om fagforeningsvirksomhet, sykdom, død eller eventuelle ulovlige ting dere har gjort, informerer Laake.

- Da får vi snakke om ver og vind, ler Rønnaug Røsholt og Kjell Lie, mens forskerne trykker på play på videokameraet.


Fakta Scandinavian Dialect Syntax

* Forkortes til ScanDiaSyn

* Er et nordisk forskernettverk hvor ulike dialekter i Norden blir studert.

* Fra 2007-2009 skal det samles inn dialektmateriale fra 100 steder i Norge.

* Fire informanter intervjues på hvert sted.

* Materialet skal brukes til forskning, utvikling, undervisning og formidling.