Gå til sidens hovedinnhold

Vidunderbarn, geni og myte

Artikkelen er over 15 år gammel

Vidunderbarnet og en av musikkhistoriens mest produktive komponister døde bare 35 år gammel. Fredag var det 250 år siden hans fødsel, og Mozart har blitt musikkhistoriens største myte.

Mozart, eller Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart, som var hans fulle navn, ble født i Getreidegasse 9 i Salzburg i Østerrike i 1756.

Han var vidunderbarn fra en musikalsk familie, hadde en fantastisk hukommelse, og begynte å komponere i en alder av fem år. Hans far, Leopold Mozart, var en velkjent fiolinlærer og komponist, og utnyttet sin sønn ved å vise ham fram som vidunderbarn ved Europas hoff.

Reisene ble slitsomme. Betaling for konserter uteble, og helsen sviktet. I 1782 giftet han seg med Constanze Weber. De slo seg ned i Wien, og sammen fikk de seks barn. Kun to vokste opp, og ingen av dem fikk egne barn. I 1791 døde Mozart, muligens av kvikksølvforgiftning under behandling av syfilis. Men forklaringene og spekulasjonene har vært mange; særlig har det vært populært å tro at komponistkollegaen Antonio Salieri skal ha drept Mozart, eller at han døde grunnet hjertesvikt, forårsaket av giktfeber. Så startet mytene sitt liv

Mytene rundt Mozart som geni og vidunderbarn har ofte vært kilde til forvirring og uenighet i vurderingen av hans musikk. Hans musikk har vært beskrevet å være preget av skjønnhet, inderlighet, uttrykksfull og emosjonell finurlighet, unik fantasi og storartethet. Han kunne komponere hele verker i sitt hode, kunne skrive et helt verk på dagen og så framføre det på kvelden, og han kunne skrive ned store verk av andre komponister etter kun å ha hørt det én gang.

Flere store komponister har siden Mozarts levetid enten forgudet ham eller hatt svært stor respekt for ham. Beethoven sa han aldri vil klare å finne på en så god melodi som den i første sats av Mozarts 24. pianokonsert, og han æret Mozart ved å skrive variasjoner på flere av hans tema. Peter Tsjajkovskij skrev sitt «Mozartiana» til hans ære, og Mahlers siste ord før han døde var «Mozart».

Som voksen ble Mozart frimurer og arbeidet hardt for også å konvertere sin far før hans død i 1787. Wolfgangs helse ble gradvis dårligere, til han til slutt døde av hva som altså antas å være kvikksølvforgiftning under behandling av syfilis. Hans siste verk, rekviemet, ble aldri fullført av Mozart selv.

Ifølge legenden døde Mozart fattig og glemt, og ble gravlagt i en umerket grav. Selv om han ikke hadde vært så populær i Wien som tidligere i livet, hadde han fortsatt å få betydelige oppdrag fra andre deler av Europa. Flere av brevene hans er i behold, men de viser ikke at han var fattig, snarere at han alltid brukte mer enn han tjente. Han ble gravlagt i en massegrav, sannsynligvis ikke fordi familien ikke kunne betale for en ordentlig begravelse, men etter bestemmelse fra keiseren for å stanse et pestutbrudd. Mozart tilbragte sine siste år i Wien.

Uansett mytene. Wolfgang Amadeus Mozart etterlot seg en enorm mengde verker. Kammermusikk, orkestral musikk og en lang rekke operaer. I følge ny forskning fullførte Mozart hele 68 symfonier. Skrevet i løpet av 24 år. Han skrev flere konserter for soloinstrumenter og orkester. Blant disse finnes 27 pianokonserter, én fagottkonsert, fem fiolinkonserter, én konsert for harpe, fløyte og orkester, en «sinfornia concertante» for fiolin, bratsj og orkester, fire konserter for horn og orkester, en «sinfonia concertante» for obo, klarinett, horn, fagott og orkester, samt en klarinettkonsert, i tillegg til en rekke sakrale verk. Totalt skal mer enn 620 verk ha blitt til i komponistens hånd.

Fokuset på Mozarts geni og hans mytiske skikkelse, liv og genialitet fremfor storheten ved hans musikk blir godt hjulpet av nettopp hans egen musikk, som kanskje er den mest «mystiske» av all klassisk musikk. Den lar seg ikke beskrive med ord slik andre komponisters gjør, og dens innhold er vanskelig å redusere til bestemte estetiske eller tekniske prinsipper. I motsetning til Bach og Beethoven, som henholdsvis er mestere for kontrapunkt og den symfoniske form og utvikling.

I dag feires Mozarts bursdag med brask og bram over hele verden. Vel på sin plass, uansett myte eller ikke.

Kilder: Wikipedia, Cappelens musikkleksikon, Mogens Wenzel: «Mozart – en biografi», Dreyer: «Mozarts brev» og Grout: «A history of Western Music».