Desember på Gumserød
Ei bitte lita ugle satt forleden
og titta på meg stilt som ugler gjør.
Den virket både vettug og forstandig,
for meg, en fugletitteramatør.
Kan hende den forsto jeg var nysgjerrig,
for neppe var det vrient å forstå,
det er ikke hver dag man ser på ugler,
i alle fall, som er så bitte små.
Ei ugle som var ikke mye større,
enn det som svarer til en middels stær,
satt på en ettermiddag i desember,
og så seg om i vakkert vintervær.
Det aner meg den ikke bare speidet.
Sannsynligvis var også den på jakt,
men for den største jegeren av alle,
er også alle uglene på vakt.
Men likevel den lot meg komme innpå.
Om ikke ugla var så veldig stor,
var skjønnheten i vinterfargeprakten,
en som ei kan beskrives kun i ord.
Den lave vintersola gav ei ugle,
ei spurveugle, solnedgangens glød.
Fornøyd og glad jeg rusla hjem og tenkte,
hvor vinterfint det er på Gumserød.
Her er noen av de andre visene: