Når tre mannskor og de mannlige medlemmene av et par blandakor slår seg sammen. Da blir det en mektig opplevelse som sporer til både sangglede og rekruttering til korbevegelsen.

Hele Bølgen sang i går kveld da Stavern mannskor, Sandefjord Sangforening, Bøgens Kammerkor og medlemmer fra både Rakkestuten og Tunklang slapp stemmebåndene fri, først i foajeen, så i storsalen.

Visst er 100 mannfolk en flott opplevelse, når de attpåtil synger bra. Men hele konserten var i sin regi ett løft både for å vise fram det flotte kulturhuset til nye publikummere, men også et løft for sanggleden.

– Et av disse korene øver, mandag, tirsdag, onsdag eller torsdag. Dermed er det ingen grunn til ikke å bli med i et kor, proklamerte dirigent for Stavern Mannskor, Jens Peter Mikkelsen.

Før det skjedde hadde et stappfullt kulturhus fått oppleve flere kor og en varm god stemning i foajeen. Sandefjord Sangforening ved vindusscenen og Stavern Mannskor ved restauranttrappen.

Midt i mellom og rundt omkring presset publikum seg fram.

Etter en god start ble alle ledet av en trommemarsj inn i storstuen der det var plass til alle sangerne samlet foran sitt publikum.

Både ute i foajeen og inne i salen bød de maskuline koristene på en god blanding sanger som både gledet øret og kanskje finn noen til å vurdere en kveld i uken i et kor.

Det var i alle fall en tydelig intensjon når selve hovedkonserten åpnet med sangen «Korreklame» arrangert av J.P. Mikkelsen.

Flere kor betyr også flere pianister. Vidar Høyer og Jon Sverre Riis er ikke noe dårlig tonefølge, selv for stødige menn.

Om første del, utenfor salen, var blandet drops, var i alle fall hovedkonserten like blandet. Og god.

Mannfolkene bød på både Fangekoret fra «Nebukadnesar» og Prestekoret fra «Tryllefløyten». Litt brå overganger kom det kanskje en gang eller to, spesielt da vakre «Gjev meg handa di, ven» brått slo over i Halvdan Sivertsens «Ti tusen tommeltotta».

Men publikum likte det og akkurat den låten satte i gang en jevn klapping som støtte for sangerne.

Mannfolkene viste at mannsstemmen holder også i dag. At en koropplevelse både kan være god og ikke minst inspirerende.

Det vi opplever i dag skal leve videre i morgen.

Kanskje flere unge menn burde vurdere en sosial, lærerik og ikke minst gledelig karriere i et av disse flotte mannskorene.

Så får vi flere gode opplevelser i årene som kommer.