Nå har trenden snudd og årets regnskap viser balanse og positive trender for byens kulturstue.

184 konserter, danse- og teaterforestillinger har blitt arrangert i Bølgen i 2011. Over 104.000 mennesker har vært på kino i året som gikk, og lekkasjen til nabobyene har stanset. Det betyr at de reelle inntektene på arrangementer nærmer seg 24 millioner kroner.

– Vi har et bra år bak oss der vi har truffet bra med arrangementsvalgene. Risikovurderingen har vært bra, og vi ser etter hvert hva som trekker publikum, sier daglig leder, Andreas Gilhuus.

Og når overvekten av publikum er 40 år pluss, må man tenke annerledes enn i storbyene.

– Christine Koht, Trond Viggo Torgersen, Benny Borg og Bo Kaspers er midt i blinken i Larvik. Vi har også økt besøkstallene på danseforestillingene våre, Cirkus Cirkør og Carthe Blanche, sier Gilhuus.

At samarbeidene med omkringliggende kulturhus har gjort at internasjonale artister har stoppet i Larvik, har også vært en sukessfaktor.

Men selv om inntektene har økt, har også fokuset på omstilling og effektivisering av staben hatt en positiv effekt på økonomien.

– Vi har laget funksjonsbestemmelser for hver ansatt, og gjennom organisasjonskartet delt ansvaret for de ulike områdene. Det har skapet større effektivitet og lavere lønnsugifter, påpeker Gilhuus.

Men Kulturhuset Bølgen er fortsatt helt avhengig av den kommunale støtten som i 2011 var på tre millioner kroner.

– I 2010 viste tallene 4,7 i minus. I år går vi i balanse med driftsstøtten på tre millioner. Det er en forbedring på 1,7 millioner fra i fjor, sier Gilhuus som for 2012 må forberede seg på 2,5 i driftsstøtte. En halv million mindre enn i 2011.

– Mye av effekten av innsparingen vi gjorde i 2011, så vi først resultatet av på slutten av året. Så vi er forberedt på en halv million mindre i støtte og budsjettet er lagt opp i forhold til dette, sier Gilhuus.

Og utsiktene for 2012 synes å være gode. Flere konferanser, populære arrangementer og økende utleiefrekvens gir stor aktivitet og trygge inntekter.

– Det er med glede vi ser at over halvparten av leietakerne i storsalen er lokale foreninger. «Frykten» for å leie seg inn i storstua har blåst bort, og jeg tror mange av de lokale foreningene og skolene har fått et ekstra løft gjennom å vise forestillingene sine i storsalen, sier Gilhuus.

For Gilhuus selv har det vært et tøft år med en bratt læringskurve etter en turbulent start for kulturhuset.

– Jeg sitter med en god følelse og kjenner at vi som stab har klart de utfordringene vi fikk i fanget. Og vi ønsker veldig å bygge den profilen for huset som vi har begynt. Vi ønsker ikke bare å være en utleiegarasje, og trenger politisk velvilje også i fortsettelsen, avslutter Gilhuus.