Året var 2001 og mye kunne skje, en kunstnergjeng på grevens grunn, ute i Hammerdalen og Fritzøe Verk et sted.

Siden mølleren hadde flytta og driften gått i dass, hadde Fritzøes gamle mølle plenty med ledig plass. Og trenden lå i tiden at kunsten kunne få, å varme opp de gamle lokaler på grevens gamle grunn, for kun en liten sum.

Drømmen var kulturhus og vi jobbet hardt med det. Med demotog og paroler og Studio Nille med. Kongegata vi toget opp med Larviks listas flagg på topp.

Så over Bøkeåsen i året 2003 kom kommunens primus motor ned, på grevens gamle grunn, på grevens gamle grunn. Med gull i munn, med gull i munn. Om vi ville være med å lage kulturnatt på vårt sted?

Og vi var glad, og vi sa ja på grevens gamle grunn.

Vi kunne alt, vi kunne alt, så inn kom steinsymposier og samtidskunst og digitale films på vegger og på tak og veier med fakler og klokkespill og musikere fra Irak.

I nabobyggets Sliperi, kom Brødrene Bøk høk over høk, suppe med løk. Musikken fra fjerne land øye for øye tann for tann.

Slik gikk det da en stakket stund på grevens gamle grunn, til Bølgen skylte samtidskunsten vekk og inn kom kulturledere med øyne i en sekk. Vekk vekk fra grevens gamle grunn.

Men natta den er vår, for vi fødte natta på grevens gamle grunn, på grevens gamle grunn med kommunens primus motor med gull i munn, gull i munn.

Nummer 19 kulturnatt nå, og vi er fortsatt med, og klorer oss fast på grevens gamle grunn, på grevens gamle grunn, et annet sted, et annet sted.

Og tenk til neste år vi nummer 20 kulturnatt og jubileum får, og vi er glad og vi er glad og takk skal vi faen meg ha og det i «grevens tid».

God kulturnatt nummer 19!