Kunnskapsløs kunstfaglig utdanningspolitikk

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I strategidokumentet «Skaperglede, engasjement og utforskertrang», publisert 18.8.2019, står det at det at Regjeringen vil styrke de praktiske og estetiske fagene og arbeidsformene i barnehage, skole og lærerutdanning. Jan Tore Sanner (H) uttaler at de skal «stimulere kreative læringsformer» fordi det bidrar til å utvikle elevenes «skapende og innovative ferdigheter». Trine Skei Grande (V) forteller at kunsten har en egenverdi fordi elever, gjennom praktiske og estetiske fag, lærer å uttrykke seg, og å reflektere over det samfunnet de lever i. Målet med strategien er 1) Å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen, 2) Å styrke det praktiske og estetiske innholdet i barnehagen og skolen, 3) Å styrke den praktiske og estetiske kompetansen og profesjonsfellesskapet i barnehagen og skolen og 4) Å bedre rekrutteringen av lærere med praktisk og estetisk fagkompetanse. Med denne satsningen som bakteppe, har Regjeringen nå vedtatt å utvikle en mastergradsutdanning innen praktisk-estetiske fag. Hensikten med en slik utdanning er å utvikle lærere med kompetanse til å undervise elever til å utvikle sine «kreative og skapende evner og ferdighet» til berikelse for den enkelte, og for samfunnet. En slik kompetanse anses som «grunnelementer i all innovasjon og forskning».

I 2018 publiserte OECD rapporten The Future of Education and Skills 2030 der de synliggjør framtidens kompetansekrav, det vil si hvilken kunnskap barn og unge trenger for å mestre livene sine i framtiden. Her løftes spesielt fram følgende kompetanser: å være skapende, tenke kritisk, lære seg å lære, utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter, skape ny kunnskap, problemløsende, vurdere konsekvenser av egne handlinger, tilpasse seg andre, være nysgjerrig, å stole på seg selv og andre, samt å ha kompetanse i å løse konflikter.

Å utdanne seg innenfor kunstfagene handler ikke bare om å lære seg trinn i dans, sanger i musikk og replikker i drama. Kunstutdanningene utvikler hele mennesker som med sitt engasjement, skapertrang og samarbeid med andre samtidig utvikle flere av framtidens kompetanser.

Det er derfor trist lesning når Vestfold og Telemark fylkeskommune, i dokumentet «Tilbudsstrukturen i videregående opplæring», reduserer de kunstfaglige utdanningene i videregående opplæring til en kulturnæring samfunnet skal tjene penger på: «Privatpersoner og bedriftskunder kjøper i økende grad tjenester og opplevelser fra kunstnere, skuespillere og musikere. Antall virksomheter innen kultur, underholdning og fritid øker og dermed vil behovet for kompetanse innen fagområdet også øke. Deler av reiselivet trekker kunder via tilbud om kulturopplevelser. Økende behov betyr imidlertid ikke at utdanningskapasiteten for dette utdanningsprogrammet bør økes ut over dagens nivå». De ser ikke at elevene, gjennom fordypning i kunstfagene, utvikler kompetanser de også tar med seg inn i andre yrker, og i livet sitt for øvrig.

Dersom fylkeskommunen har en ambisjon om at «videregående opplæring skal bidra til å gjøre fylkeskommunen til en viktig regional utviklingsaktør som bidrar til et innovativt og konkurransedyktig næringsliv, et levende demokrati og som forvalter felles kultur- og naturverdier på en måte som gir livskvalitet og bærekraftig utvikling», legger de ikke ned de linjene som har denne kompetansen som sitt kunnskapsobjekt. Det er ikke bare svak saksbehandling, det er kunnskapsløst!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.