Larvikskvinnen innrømmet at den nevnte rettssaken var noe hun hadde funnet på da hun møtte i Telemark tingrett i juni.

Der innrømmet hun også at hun hadde forfalsket underskrifter og dokumenter blant annet fra politiet, riksadvokaten, Vestfold tingrett, Statens innkrevingssentral og fra banken.

Ekssamboeren hadde full tiltro til henne, og ga henne nesten 900.000 kroner i hånda. Broren hans ga også kvinnen penger. Der klarte hun å få over 350.000 kroner.

Nå har dommen i tingretten falt. Dommen er anket og derfor ikke rettskraftig.

LES OGSÅ: Dundret tvers over rundkjøringa med skyhøy promille: – Føreren tok ingen selvkritikk

Innrømmet saken

I retten innrømmet larvikskvinnen i 30-årene at «rettssaken» hun var i, var et skalkeskjul.

– Det har dreid seg om møter med varighet fra en ettermiddag og opp til en uke av gangen, for eksempel for å delta på en rettssak i Trondheim eller Ålesund. Hun var også i London en uke. Når hun skulle ha vært på disse møtene, har hun i stedet festet med venninner eller dratt på reiser med andre menn, skriver tingrettsdommer Truls Eirik Waale i avgjørelsen.

I retten innrømmet kvinnen videre at hun hadde brukt store deler av pengene på handling og reiser, men sa også at mye av pengene gikk til normal husholdning. Hun hadde ikke jobb, så familien levde bare på samboerens lønn.

Han var heller ikke så altfor godt betalt, og derfor havnet de stadig i bakleksa økonomisk. At mannen ga henne penger helt fra 2013 til 2020 forklarte han med at han trodde hundre prosent på det hun sa om at når rettssaken var over, så ville hun få en stor erstatning.

LES OGSÅ: Det ble ord mot ord i retten – til slutt trodde dommeren mer på tiltalte enn på politiet

Mange unnskyldninger

Hun innrømmet også at hun hadde forfalsket en rekke dokumenter for å overbevise om at historien hennes var sann.

– Etter bevisførselen legger retten til grunn at tiltalte i perioden for tiltalen hadde et forbruk som på ingen måte sto i forhold til det hennes, og familiens, økonomi skulle tilsi. Hun har brukt mye penger på fest, uteliv, klær, sminke, interiør med videre, skriver dommeren, og viser til at ekssamboeren fant en koffert full med kvitteringer da samlivsbruddet var et faktum.

Ei venninne av kvinnen vitnet også om at kvinnen gjemte kvitteringer og nye klær før samboeren hennes hentet henne, for at det ikke skulle bli oppdaget at hun hadde handlet.

En lang rekke forfalskede dokumenter ble også lagt fram som bevis i retten, samt over 100 sider med tekstmeldinger hun hadde sendt til fornærmede bror, der hun blant annet ber innstendig om hjelp og sier at familien ikke har noen andre å spørre.

LES OGSÅ: Fikk 50.000 kroner i bot for å ha fyllekjørt på elsparkesykkel – selv om han sto «bakpå»

Kunne blitt avslørt

Papirene hun forfalsket og signerte med blant annet politiinspektør Magnar Pedersen sin signatur, samt flere andre, ble også behandlet av retten.

– Etter rettens oppfatning fremstår dokumentene som reelle i sin form ved at logoer, oppsett og signaturer er tilsynelatende korrekt, skriver Waale videre.

Likevel reagerte rettens administrator på flere påfallende skrivefeil, som at riksadvokaten skulle ha skrevet at kvinnens samboeren hadde fått «støtte av bolig inntil seks millioner kroner.»

Det var blant de åpenbare feilene som kvinnens advokat, Søren Øyvind Hellenes, påpekte at fornærmede burde oppdaget.

Dessuten var det et essensielt spørsmål om hvor stort omfanget av bedrageriet var. Advokat Hellenes mente også at summen hun hadde fått av sin eks var det man kunne forvente å leve for i denne tidsperioden.

Domstolen trodde at noe av pengene gikk til husholdningen. For at den kunne beregne bedrageriet, la aktoratet fram tall fra Sifo, som sier noe om hvor mye penger en normal barnefamilie skal bruke, og trakk fra dette beløpet på den totale summen.

LES OGSÅ: Slik håndhever de elsparkesykkelreglene: – Dette var veldig nødvendig

Dømt hardere

I Telemark tingrett var de ikke i tvil om at kvinnen hadde lurt flere med viten og vilje, også sin egen familie.

Den festet ingen lit til hennes påstand om vold i hjemmet, og viste til venninner av kvinnen, som hadde vitnet om at de ikke trodde det var sant at hun ble utsatt for vold.

Domstolen trodde heller ikke på at kvinnen ble presset til ikke å jobbe, og trodde heller ikke på henne da hun sa at hun ikke fikk lov av eksen å ha egen bankkonto.

Kvinnen ble dømt til ett år og seks måneders fengsel for tre grove bedragerier på til sammen 1,4 millioner kroner, samt fire tilfeller av dokumentforfalskning.

Dommen var strengere enn det aktor foreslo.

Hun ble også dømt til å betale erstatning på henholdsvis 877.859 kroner til ekssamboeren og 352.791 kroner til hans bror.

Nå blir det opp til ankeutvalget om lagmannsretten skal gjennomgå saken på nytt.