La oss bruke dagen til å minnes – til å ta vare på freden – og motarbeide krig

KASTET UT AVISER: Da freden kom 8.mai 1945 var det mange i Larvik som ikke hadde tid til å vente på at avisa skulle komme hjem i postkassa. Avisa ble derfor kastet ut av vinduet til folk under.

KASTET UT AVISER: Da freden kom 8.mai 1945 var det mange i Larvik som ikke hadde tid til å vente på at avisa skulle komme hjem i postkassa. Avisa ble derfor kastet ut av vinduet til folk under.

Av
DEL

MeningerI dag er det 8. mai. Fredsdagen. I dag er det 75 år siden Norge ble fritt. Tyskland hadde tapt krigen og verden ble aldri den samme igjen. På ettermiddagen sendte Norsk Telegram Byrå ut meldingen: «Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt.»

Tyskland kapitulerte den 8. mai 1945, men det var ingen selvfølge at det tyske militæret skulle gi seg uten kamp. De allierte fryktet at den tyske hæren, med over 300.000 soldater på norsk jord, skulle forsvare seg heftig.

Det ble ikke noe kaotisk sluttoppgjør og okkupanten overga seg uten væpnet motstand de fleste steder. Forfatter Olav Njølstad skriver at «det lykkelige utfallet var ikke gitt på forhånd og kom heller ikke av seg selv» i en artikkel publisert på nettsidene til Universitetet i Oslo i 2015. Han beskriver også reaksjonen til Milorg-lederen Jens Chr. Hauge etter at tyskerne kapitulerte. «Det som skjedde var på mange måter et mirakel», skrev Milorg-sjefen i ettertid. Njølstad understreker likevel at det som kalles det norske frigjøringsmirakelet ikke kom av seg selv, allerede høsten 1944 var det satt ned en gruppe som skulle legge forholdene til rette for en ordnet overgang fra krig til fred i Norge. Den jobben blir trukket fram av mange som en viktig brikke for at overgangen gikk så bra, selv om mange var usikre på hvordan de tyske troppene ville reagere på beskjeden om at de hadde tapt krigen.

Kjeld-Willy Hansen og Svend Einar Hansen har beskrevet hvordan krigen kom til Larvik i boka «Det står i bla’e», som var ØPs 125-års jubileumsbok. Der blir det fortalt om en helt spesiell hendelse 11. april 1945:

«Heftig sjøtrefning i den ytre Larviksfjord i natt. Fra byen kunde man følge kampens gang», het det i tittelen på saken og det som skjedde ble blant annet beskrevet på følgende måte: «Ved 23-tiden i går aftes hørte man i Larvik en kanonade som tiltok i heftighet og styrke. Lyskastere feide henover horisonten, lysbomber eksploderte, det spraket og gnistret som et fantastisk fyrverkeri av dimensjoner, prosjektiler sønderrev luften med glitrende lysbaner og hvislende granater slo ned på alt og alle der ute på det uhyggelige skuespills grufulle scene.»

Det ble også beskrevet hvordan folk i Larvik fulgte det som skjedde: «Mens kampene raste som verst, sto folk i tette grupper på Bødkerfjellet og andre høyereliggende punkter i Larvik og fulgte dette sjøens drama med både nervøsitet og fengslet interesse, slik det gjennomløp sine faser fra først til sist.»

Dagen etter, 13. april, kan ØP fortelle at tyskerne har besatt Larvik.

Da freden kom 8. mai 1945 var det mange i Larvik som ikke hadde tid til å vente på at avisa skulle komme hjem i postkassa. I stedet flokket en stor folkemengde seg utenfor avishuset i Nansetgata for å få vite mest mulig. Bildet på toppen av denne saken har dokumentert gleden og øyeblikket som fulgte.

I jubileumsboka til ØP beskriver journalist og redaktør Carl Henry det slik: «Det er en dag jeg aldri glemmer. Da det ble kjent at det var fred, trykket vi opp så mange aviser som vi vel aldri hadde gjort. Jeg husker godt at vi sto i vinduet i annen etasje i avishuset og kastet ut aviser til hundrevis av mennesker som hadde samlet seg. Russen kom og brakte aviser ut. Jeg vil tro at vi den dagen trykket et opplag på 15.000 aviser», sa Henry.

I år får markeringene i Larvik en annen form enn opprinnelig planlagt. Her i Larvik blir det kransenedleggelser på 11 forskjellige minnesmerker, mens alle øvrige seremonier er utsatt til neste år. Korona setter sitt preg på oss alle, men gir oss en anledning til å ære de som bidro til at vi kan leve i et trygt land med god beredskap for å takle de krisene som kommer.

Vi har bestandig sagt til hverandre at vi ikke må glemme det som skjedde. 8. mai 1945 var en gledens dag, men også en dag med sorg over alle som mistet livet i kampen. Det var folk som aldri kom hjem, hele jødiske familier som ble utslettet og mennesker som ga oss alt for å gi oss det samfunnet vi lever i nå. Vi som ble født mange år etter krigen har vårt ansvar for fortelle historien om de grusomme årene til våre barn og barnebarn. Vi må aldri glemme.

8. mai skal være en spesiell dag. En dato vi bør huske. Ikke på grunn av egenskaper som en stridende, militær, nasjon, men fordi krigshandlingene førte til den helt spesielle dagen i mai. Dagen da freden kom.

La oss bruke dagen til å minnes – til å ta vare på freden – og motarbeide krig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags