Vi er alle opptatt av at barn og unge skal få en trygg oppvekst. Nettopp derfor trenger vi en rusreform. Den gjør det mulig for oss å hjelpe.

Vi vil at ungene våre skal ha en trygg oppvekst. Vi vil at skolene skal være gode. Vi vil at fritidsaktiviteter skal være styrkende for helse, sosial utvikling og mestring. Vi vil at nærmiljøene skal være gode steder å vokse opp og utfolde seg. Vi ønsker at alle skal få den hjelpen og bistanden de trenger. Derfor trenger vi kunnskapsbaserte planer og tiltak etablert av kvalifiserte fagfolk

Velferdsstaten skal ivareta alle, også de med rusproblemer. Rusreformen er ikke en legaliseringsreform, men en avkriminaliseringsreform.

Det er foreslått to grenser for hvor mye stoff en kan ha på seg uten å bli straffeforfulgt. Den laveste skal være terskel for straffefrihet og den høyeste skal som hovedregel gi påtaleunnlatelse. All annen befatning med narkotika, innførsel, tilvirkning og salg skal fortsatt straffeforfølges.

Kongstanken i rusreformen er at vi som samfunn skal hjelpe mennesker som er på vei inn i rusmisbruk, og de som har et definert rusproblem. De unge som er nysgjerrige og utprøvende skal møte kvalifisert fagpersonell de kan snakke med om rus og rusbruk, framfor å få straff.

Her kan vi også avdekke om søken til rus og rusmiljøer handler om mer enn nysgjerrighet. Er det en flukt fra noe vanskelig, er det noe vi kan bistå med. Mange ungdommer som bruker rusmidler har sosiale- og helsemessige problemer de trenger profesjonell hjelp til. Ofte har de et heller perifert forhold til skolen eller har i verste fall droppet helt ut. Da er det viktig at de treffer fagfolk med god sosialfaglig kompetanse som i samarbeid med andre kan gi et godt veilednings-, hjelpe- og aktivitetstilbud i form av tilrettelagt opplæring eller arbeid.

Det sies og skrives mye om Rusreformen. En av bærebjelkene er at folk skal få rett hjelp til rett tid. Hjelpen skal være faglig kvalifisert og komme så tidlig som mulig. Regjeringens hovedgrep er å flytte samfunnets innsats fra straff til hjelp, fordi straff ikke virke. Likevel ser vi at det er mye tro og tvil, feilsitater og feilinformasjon.

Avkriminalisering er anbefalt av samtlige FN-organer, Verdens Helseorganisasjon, Fellesorganisasjonen (FO), Norsk Sykepleierforbund, Psykologforeningen, Riksadvokaten, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, samtlige brukerorganisasjoner, Barneombudet, Forandringsfabrikken og flere.

Det er godt forskningsmessig belegg for å si at straff ikke fungerer. Sosialarbeidere har hevdet dette i mange år.

Vi vet at de fleste kommuner har et stort forbedringspotensial i å drive godt rusforebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge. En styrking av barn og unges generelle oppvekstsvilkår er viktig. Likedan tiltak i grunnskole og videregående skole i form av flere miljøterapeuter, styrket helsesykepleiertjeneste, styrking av PPT, opprusting av barneverntjenestene og ikke minst styrking av tjenestene til innbyggere med rusproblemer og tiltak for psykisk syke.

Rusreformen vil bli målt på hvordan vi sikrer barn og unge, og verdige behandlings- og omsorgstilbud.

Hvert år koster narkotikasaker politiet, domstoler og kriminalomsorgen om lag 2,5 milliarder kroner, ifølge Oslo Economics. Den totale kostnaden for samfunnet er anslått til å være 35 milliarder kroner. Samtidig rapporterer spesialisthelsetjenesten og kommunen at det må følge mer penger til oppfølging av rusreformen.

Med en vridning av midler fra straff til hjelp kan rusreformen være starten på å organisere tjenestene på en bedre måte. Med en helhetlig tilnærming får vi bedre faglig forankret både det forebyggende og behandlende tilbudet.

Reformer er krevende. Reformer gjør at vi må tenke om igjen på det vi mener er riktig. Vi må ta inn ny kunnskap, lytte til nye argumenter, og veie dem opp mot det vi visste og det vi mente. Ikke minst må vi søke ny kunnskap og forståelse. Det smertefulle i det er at vi kanskje etter noen slike runder ender opp med å ha endret mening.

Det er dette som er utvikling. Vi trenger ikke å gå til personangrep å mistenke og såre hverandre. Dette skjer og er ikke bra. La oss finne ut av det på en god måte.

FO ønsker frisk debatt rundt rusreformen. Men vi ønsker at den skal være real, kunnskapsbasert og saklig. Tuftet på humanisme, forskning og de verdiene vi har bygd velferds- og rettsstaten vår på.

Lytt til erfarne fagfolk! Vi i FO stiller mer enn gjerne med vår kunnskap.