Påsketanker: Til alle dere som nå mener både mangt og meget i denne saken, dette toget har gått!

Lite kan jeg om togstasjoner, men jeg skjønner at en må være til stede når toget går, skriver Nils Røsholt i denne kronikken. Arkivfoto: Bjørn-Tore Sandbrekkene

Lite kan jeg om togstasjoner, men jeg skjønner at en må være til stede når toget går, skriver Nils Røsholt i denne kronikken. Arkivfoto: Bjørn-Tore Sandbrekkene

Av
DEL

KronikkJeg har etter hvert kommet til at det er nokså mye jeg kan nokså lite om. Noe av det jeg kan aller minst om må være tog! Mora mi tok meg med på toget til Oslo en gang, nok på slutten av femtitallet.

Og dette var en stor opplevelse for en liten pjokk. Jeg husker vi tok Lågendalsruta til Skollenborg, og toget derifra til Oslo. Så vise versa. Og dette fungerte jo fint!

For et par år siden skulle jeg en tur ut i verden sammen med en kar fra Lier. Han forklarte meg at jeg skulle ta bilen inn til Asker, og parkere der. Så vi møttes der, heiv oss på flytoget, og vipps, så var vi på Gardermoen.

Og samme elegante måte da vi kom tilbake, så jeg har bare gode opplevelser de to gangene jeg har kjørt tog i Norge.

Skinner og stasjoner og sånt har jeg tenkt lite over, men nå som jeg har blitt Larviksborger, bør jeg vel mene noe om dette også. Jeg synes det høres fælt ut å rote til den fine sjøfronten vår. Å grave opp halve byen for å få en stasjon midt i sentrum, høres heller ikke bra ut. Men så har jeg fått med meg at Bane NOR, som er de som driver med sånn planlegging, har holdt på i årevis, og brukt massevis av tid og penger på hvilke muligheter som finnes.

Så har de kommet fram til at det finnes to aktuelle alternativer for plassering av den nye stasjonen i Larvik, ut fra det oppdraget Stortinget har gitt dem. Dette er behandlet behørig i kommunale fora over tid, slik det skal gjøres, og da er jeg vel litt usikker på om jeg vil kreve at de skal ta noen ekstra runder, i tilfelle de skulle ha gjort noe som jeg mener kan gjøres bedre.

Lite kan jeg om togstasjoner, men jeg skjønner at en må være til stede når toget går.

Jeg kan vel ikke all verden om politikk heller, men etter 24 år i kommunestyret, de fleste av dem i formannskapet, og noen av dem som ordfører, kan jeg vel kanskje litt mer om politikk enn om togstasjoner. En ting har jeg i alle fall lært meg, du får komme med det du har og komme med det når sakene er oppe til behandling, og ikke surre med alt og ingenting i ettertid.

Omkamper er lite meningsfylt i politikken. Her kunne kanskje politikerne i Larvik sett litt til åssen vi gjorde i gamle Lardal. Så til alle dere som nå mener både mangt og meget i denne saken, dette toget har gått!

Så tenker mange at det sanne demokratiet krever en folkeavstemning! Etter mitt skjønn er dette stort sett misforstått demokrati. Det er vel krevende nok for de vi har valgt til å representere oss, å prøve å holde tråden, om ikke alle vi andre plutselig skal bli så smarte. Folkeavstemningen ja, det var jo mange som ville ha det i Lardal også, før vi gikk sammen med Larvik. Heldigvis slapp vi det.

Vår nabo i øst, Re Kommune, som var fire ganger så store som Lardal, holdt folkeavstemning om sammenslåing. Flertallet ville at Re skulle bestå. Og dette respekterte partiene. Så gikk det noen måneder før livets, og statens, realiteter seig innover et samlet kommunestyre, og spørsmålet ble plutselig ikke om de skulle slå seg sammen med noen, men hvem de skulle gå sammen med.

Nå ja, det er mangt og meget som skal diskuteres, så også i heimen. I vår heim har det vært et tema i flere uker hvor påsken skal feires. I De seinere åra har vi tatt første delen på fjellet, og resten ute ved sjøen. Siden det er så sein påske, og kroppene våre ikke er fullt så glad i oppover og nedoverbakker lengre, blir det nok bare kysten i år. Som i politikken fungerer også demokratiet hjemme hos oss.

Vi har det sånn at min ledsager tar de små avgjørelsene, mens de store overlates til meg. Så har det seg sånn, at det i vårt snart femti årlige samliv fortsatt ikke har vært behov for å ta noen store avgjørelser. Så det blir Helgeroa med sine tre restauranter, en liten svipptur opp til Nevlunghavn Bakeri, og bussen stopper jo like oppe i gata på sin vei til og fra kunsthovedstaden Stavern.

Så vi får nok en fin påske i solskinnet både du og jeg.

Med påskehilsen fra Nils Røsholt.

Artikkeltags