Gå til sidens hovedinnhold

Lars Lauritzen 1858 – 1946: «Kommer disse maskinane blir det ikke råd å leve i byen»

«Vi i Larvik 350» er et prosjekt av journalist Kristian Bålsrød, historiker Ane Ringheim Eriksen ved Larvik Museum og illustratør Christina Disington, med støtte fra Larvik kommune. Hver uke i løpet av 2021 vil du i ØP bli kjent med ett av totalt 350 portretter som vil utgjøre samlingen Vi i Larvik 350. Se mer på vi350.no, og på jubileets Facebook-side.

DU KAN NÅ OGSÅ HØRE DETTE PORTRETTET SOM PODKAST VED Å KLIKKE DENNE DENNE LENKEN.

Åssen går det Lars?

Skitt. Kommer disse maskinane blir det ikke råd å leve i byen.

Året er 1909 og bilen var i ferd med å rulle inn i Larviks gater. Østlands-Posten sendte en medarbeider ut i gatene for å lodde stemningen. Ved jernbanestasjonen møtte han gatefeieren Lars Lauritzen. Tidlig på 1900-tallet sto hestedrosjene på rad og rekke på Storgata, klare til å frakte de reisende dit de skulle. Lars Lauritzen fikk to kroner i uka for å holde området rundt jernbanestasjonen rent for hestemøkk.

Lars Lauritzen var født i Larvik i 1858. Folketellingene forteller oss at han til tross for vanskelige kår aktivt grep jobb og muligheter der han kunne. Han jobbet som tobakksarbeider, vedhugger, dagarbeider og gatefeier.

Lars var bekymret for om bilene skulle fortrenge hestedrosjene og dermed gjøre ham og jobben han gjorde overflødig. Men til Østlands-Postens journalist hadde han løsningen klar, om det nå ble sånn at bilene fortrengte hestetrafikken fra byens gater.

«Det blir nok ei råd likevel, sånn når maskinane kommer. For jeg skal nok klare å få jobb med de au, jeg. For jeg kan vel alltids få pusse det blanke på maskinane vel?»

Lars Lauritzen var løsningsorientert og klar for å tilpasse seg en by der endringene skjedde raskt. Det viste seg likevel at Lars Lauritzen enda hadde mange år igjen som gatefeier i Larvik. På filmen «Byen vor» fra 1921 kan vi se ham som 63-åring på Storgata med sopekost og bøtte. I loslitt jakke og bredbremmet hatt ser vi ham sope gata foran Grand Hotel, mens mennesker og hestevogner strømmer forbi. Lars stopper opp, retter ryggen og ser inn i kameraet, før filmfotografen beveger seg videre.

Lars Lauritzen ble 88 år gammel. De siste årene bodde han på gamlehjemmet i Dronningens gate. Da han døde skrev Østlands-Posten:

«Lars er død – gamle Lars Lauritzen. De yngre generasjoner kjente ham vel ikke, mens alle vi eldre var på vennskapelig talefot med ham og for oss alle var han kort og godt Lars. Med bøtte og kost gjorde han sitt til at byen skulle se litt penere ut. Det var hans lille vakre gjerning.»

Kilde: Østlands-Posten 6.2.1909, 13.7.1946, Digitalarkivet og filmen «Byen vor» (1921), Kommunenes filmsentral.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.