Larvik bør være mer enn et kulturelt midtpunkt

FREMTIDENS LARVIK: Paal Espen Wingaard

FREMTIDENS LARVIK: Paal Espen Wingaard Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.De nødvendige tiltakene for å bekjempe Korona viruset har tatt et godt grep om vår hverdag, og har gitt oss nye helter. - Alle de disse fantastiske som jobber i beredskap, i helsesektoren, forsyning, handel og tjenester som står på med egen og familiens helse som innsats. Dette er for mange tunge tider med permitteringer og lite omsetning i kassen, og vi ser frem til å få tilbake noe som kan kalles normalt.

Som den evige optimist jeg er, har jeg så inderlig lyst til at dette nye, ikke skal være forgjeves. Tenk om vi sammen i Larvik kunne evne å snu dette til noe positivt? Dette er helt seriøst en unik mulighet til en ny start! Hva vil vi at Larvik skal være i fremtiden? Hva skal vi være kjent som? Hvordan kan vi ta tilbake pulserende sentrum? Hvilken funksjon skal Larvik ha for regionen, eller enda større Norge? Nå er tiden inne å våge seg på store spørsmål, stake ut en kurs og holde fast på den! Nå kan vi gjøre en forskjell! Det har Larvik som by og kommune fortjent!

Siste uke før strenge virustiltak, var vi på rett vei! I avisen så vi fremtredende politikere snakke engasjert om retning for Larvik. Larvik er nasjonalt gode på kultur og vi får velfortjent støtte som kulturelt midtpunkt fra fylket. Dette er bra, her er det masse midler og engasjement. Det gir posisjon og gjør det lettere for andre å hjelpe oss til å nå målet!

Ordfører Erik Bringedal løfter det hele i samme artikkel når han kaller det bærekraft, sosial bærekraft, med mennesket i fokus. Det er så nydelig at jeg skulle ønske jeg hadde sagt det selv! Som leder av Larvik By har jeg lenge ønsket en slik retning. Det er mennesker og menneskelige ressurser det handler om. Men jeg ber jeg om MOT til å tenke enda større!

Larvik trenger en debatt om hva vi vil med byen, en slags overskrift, eller noe så heftig som en hårete visjon. Med en felles «visjon» faller tiltakene og detaljene på plass, og gir følelsen av sammen å bygge noe større. En visjon gjør det lettere for andre og gode krefter utenfra og hjelpe oss ditt vi vil.

I utkast til ny samfunnsdel i kommuneplanen, som er alle kommuneplaners plan, foreslås det en retning på nettopp bærekraft. Det pekes på fire av FNs bærekraftsmål som skal ha fokus: Sosial bærekraft, vann, økonomisk bærekraft og miljø. Debatten i kommunestyret om dette var ikke overbevisende, verken på forståelse eller ambisjoner. Det ble sågar uttalt at man bare måtte få det vedtatt, slik at man kunne komme videre med det som var nyttig. Dette er symptomer på visjondum – man løsner fortøyningen, men har ingen kurs på hvor man skal. Dette gjør meg som Leder av Larvik by oppriktig urolig.

Larvik by, som den eneste byen fra Skien og til Drammen som ikke mottar kommunal støtte, skal forsterke den retningen som våre politikere gir. Av den grunn etterlyste jeg som daglig leder en retning da jeg startet for to og et halvt år siden. I mangel av et svar, har vi jobbet med å finne svar selv. Hva er vi kjent for? Hvilke helter har vi? Hva kan vi finne i historien? Hensikten er å øke tiltrekningskraft, styrke troen på egen by, gi energi og tro på Larvik som bosted og arbeidsplass.

Jeg har utsatt mange for Larvik bys tanker om pionerånd, og jeg er sikker på at dette er en unik egenskap som står sterkere i Larvik enn andre steder. Uten unntak får jeg alltid innspill på nye pionèrer innenfor politikk, polarhistorie, gründere, oppfinnere, eventyrere, hendelser. Pioner blir nå mer og mer brukt i dagligtale. Det er stas og se ryggene rette seg opp i stolthet over egen kommune etter hvert som de lærer mer om egen historie. Pionerånd er en menneskelig egenskap som gir mening fra vugge til grav, i motsetning til hval, alder, porselen eller Ibsen. Det artige er at all praten om Pionérånd har skapt interesse fra aktører som ønsker å etablere seg i Larvik. Da funker det!

Midtpunkt blir alene ikke nok, det er kun en konstatering av plassering. En geografisk fordel. Kultur er vi utrolig gode på, og på sikt får vi også kommunale kulturarrangementer opp til sentrum. Forskning viser derimot at én krone til kultur, bare gir mer kultur, og bidrar ikke til at folk velger å flytte eller legge arbeidsplassene til Larvik.

I 2040 ligger det an til at Larvik skal ha 2.000 flere innbyggere, mens Sandefjord og Tønsberg beregnes å ha ca 10.000 flere. Statistisk sentralbyrå viser tydelig at vi har en jobb å gjøre på attraktivitet! Larvik har virkelig ingen grunn til å stå med lua i hånda, og vi har alle et ansvar for å framsnakke egne kvaliteter. Hvis vi ikke selv tror på eget bosted, hvordan skal vi da få andre til å komme til oss? Vi må ha mot til å ville noe mer, og det er på høy tid å snakke opp egen verdi og eiendomspriser.

Jeg har jobbet med stedsutvikling i over 20 år, og har erfart at man må våge å være tydelig! Da blir det lettere for andre å følge deg, og hjelpe deg dit du vil. Ved å være alt for alle, blir du ingenting!

Jeg hadde håpet på å få inn en enkel setning om ambisjonen i samfunnsplanen som at Larvik skal være et midtpunkt og en opplevd drivkraft på bærekraft med pionerånd. Det kan ikke bli feil! Tenk å gjøre Larvik kjent for å legge innhold i ambisjonen om at innbyggerne tenker utenfor boksen for å finne bærekraftige løsninger. Hva om Larvik tok den ledige posisjonen på å være et midtpunkt og en spydspiss på vann og sosial bærekraft? Alle blir i dette viktige ressurser, og i disse globale virustider har bærekraft som ambisjon kommet for å bli.

Hva om vi med den nye sentrumsplanen evnet å lage et sentrum som tok tak problematikken rundt ensomhet, tilhørighet og samskaping med gode møteplasser. Et sentrum som utfordrer innbyggere med skaperkraft, samskaping, oppfinnsomhet og nysgjerrighet.

Jeg så formannskapet gikk nå inn for å legge biblioteket der var. Det er vondt å sitte å se nok et vedtak motarbeide et levende sentrum. Dette vitner om liten sentrumsforståelse. Hva med å heller flytte biblioteket inn i noe som kunne blitt landets første sosiale bærekraftsenter. En felles lokasjon i sentrum med flere aktører som ga tilhørighet og unike møteplasser på tvers av alder, kjønn og bakgrunn. Fyll heller det nyoppussede biblioteket med et kreativt og engasjert skapermiljø, hvor Pi-parken, Newton og et boblende oppfinnermiljø med et stimulerende uteområde som gir oss framtidens pionerer! Larvikinger vi kan feire i framtiden!

Hva med å våge å satse på et attraktivt nasjonalt nærings-cluster og utdanningsmiljø, for eksempel innenfor bærekraft på vann og verdenshavene. Her har vi allerede høy troverdighet og kompetanse. Kan vi bli en «Nobelprisfabrikk» på forskning innen bærekraft og teknologi? Hva med å sette seg ned for å se hva Larvik kan være for Norge med vann og hav som energi og overskrift. Jeg er sikker på at vi vil få med oss mange på teknologi og finansiering. Vi må bare våge å ha ambisjonen!

Petter Stordalen forteller alltid historien om at man må selge de jordbæra man har, og predikanten Åge Samuelsen, sier at det ikke nytter bare å si Halleluja, men at vi må gjøre Halleluja. Vår egen Thor Heyerdahl snakket om det grenseløse!

Hvilken historie ønsker vi å fortelle om Larvik neste år i forbindelse med 350 års jubileet, og hvilken historie ønsker du at dine barnebarn skal fortelle på byens 400-årsdag? Jeg håper de vil trekke fram endringen etter Korona viruset, og alle de nye pionérne og resultatene vi fikk ved å ta det modige valget: Å legge innhold i å bli et vitalt midtpunkt på bærekraft med skaperkraft og pionerånd for en bedre verden! Kjør debatt i de tusen hjem, nå har vi muligheten til å skape noe nytt, la oss sammen gripe den!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken