Med stjernefotograf Mick Rock, punklegende Lydia Lunch og flere andre på gjestelisten inviterte Jan Walaker til musikkfestival tre dager til ende i Larvik i helgen. Men ifølge flere Østlands-Posten har snakket med, var store deler av festivalen nærmest en skandale.

Og i hovedrollen: festivalsjefen selv.

– Jeg har jobbet som produsent og arrangør i 38 år både i Norge og internasjonalt, men jeg har aldri sett noe verre noen gang. Det har ikke bandet heller. Det var totalt respektløst. Han skjelte oss ut. Alt sammen var bare en gedigen egotripp.

Det sier Tom Garretson til ØP.

57-åringen er manager for Lydia Lunch, som gikk på scenen i Bølgen med sitt foreløpig siste prosjekt Big Sexy Noise lørdag kveld.

Det ble en opptreden både han og musikerne sent vil glemme.

SE VIDEO NEDERST I SAKEN

(Videoen vises med tillatelse av Sebastien Greppo)

Viste rumpa

Flere ganger oppsøker en tydelig beruset Walaker musikerne på scenen. Han griper rundt gitarhalsen og veiver med armene som for å ville stoppe hele konserten.

Til slutt får gitarist James Johnston nok og dytter arrangøren ned på gulvet, etterfulgt av ei real skyllebøtte fra trommis Ian White i retning Walaker, som har tatt plass i en stol et par meter unna.

– Det var også mye mer som skjedde. På et punkt i konserten drar han ned buksa og viser rumpa til publikum. Det var helt surrealistisk. Vi måtte nesten klype oss i armen da vi kom hjem til huset han hadde leid til oss. «Hva i all verden var det som skjedde nå, egentlig?» Han leker arrangør, han leker kunstner! sier Garretson.

 

– Nesten hjemme alene-fest

Musikkjournalist, fotograf og kunstner Silje Storm Drabitius var på festivalen som fotograf både fredag og lørdag. Hun forteller at hun skal ha overhørt flere samtaler som dreide seg om at artistene hadde problemer med å få betalt.

– Trøbbel med honoraret var et gjentakende tema, sier hun.

Hun forteller at «skandale» var et ord som gikk igjen både blant publikum og musikere.

– Det var et enormt gap mellom det kunstneriske nivået, som jeg vil si var meget høyt, og måten det hele ble arrangert på. Festivalen var en merkelig blanding av privat og offentlig som ble ganske uheldig. Jeg følte nesten at jeg var på en hjemme alene-fest, sier hun.

Ifølge Storm Drabitius toppet det seg på Lydia Lunch-konserten lørdag.

– Fredagen var ille, men ikke så ille. Det endte med at alle gikk i solidaritet med bandet fordi de syntes det var så vanvittig, det som utspilte seg der inne. Hele greia var helt absurd.

Les også: – Spennende å spille på en festival med mange band jeg ikke har hørt om før

(Saken fortsetter under bildet.)

 

Lite publikum

Tom Garretson understreker at Bølgens eget crew gjorde en utmerket innsats hele helgen.

– De var helt fantastiske alle sammen, og beklaget det som hadde skjedd. Hadde det ikke vært for dem, tror jeg vi hadde dratt med en gang, sier han.

Ifølge en publikummer Østlands-Posten har snakket med, var det rundt 30 betalende tilhørere inne på festivalen lørdag kveld. Da ØP besøkte arrangementet ved 21-tiden søndag, var antallet under ti.

– Besøket var ikke helt som forventet. Det var litt skuffende tross god markedsføring i forkant, sier kulturhussjef Andreas Gilhuus.

Kulturhussjefen er på ferie og var selv ikke til stede under arrangementet. Derfor ønsker han heller ikke å uttale seg om det som skal ha skjedd under festivalen.

– Jeg har ikke ytterligere kommentarer før jeg er tilbake og har hatt evalueringsmøte, sier han.

Gilhuus påpeker at denne typen festivaler vanligvis finner sted i større byer med større publikumstilfang. Samtidig kan tidspunktet, sankthanshelgen, ha gjort det ekstra vanskelig, mener han.

– Vi arrangerte sankthansfeiring i fjor. Da kom det ikke mye folk. Dette gjorde vi også Walaker obs på. Vi heier på folk som tar sjanser; en slik festival kunne ikke vi arrangert selv. Men jeg hadde håpet at han fikk litt støtte. Slike ting må bygges opp over tid.

(Saken fortsetter under bildet.)

Walaker: – En fest, ikke ten sing

Jan Walaker sier til ØP at han hadde håpet på et større publikum under festivalen.

– Men det var kvalitet på publikummet, og en fantastisk begynnelse på festivalen. De som var der, har gitt en enorm feedback, både publikum og musikere. Ja, bortsett fra Tom Garretson, da, sier Jan Walaker.

– Du gikk opp på scenen og hindret gitaristen i å spille, og du gjorde tegn til Lydia Lunch at hun skulle stoppe å synge?

– Det var en misforståelse. Jeg følte at jeg var invitert opp på scenen, men det var jeg tydeligvis ikke. Jeg skjønte det etter hvert, sier han, og legger til:

– For meg er ikke dette noe problem, det skaper en interesse. Det er en del av rock 'n' roll.

(Saken fortsetter under bildet.)

 

– Du var synlig beruset?

– Det var en fest, og det er ikke ten sing akkurat. Jeg ble litt sjokkert også da jeg ble skjelt ut av trommisen i Big Sexy Noise. Men Lydia Lunch kom bortom og sjekket at alt var ok.

– Det blir hevdet at du skal ha dratt ned buksa under en konsert?

– Ingen kommentar.

– Det ble antydet at noen hadde problemer med å få betalt?

– Det stemmer ikke. Det er ingen fakturaer som jeg ikke har betalt, sier Jan Walaker, som er superfornøyd med LEX.

– Så lærer man av dette, det er første gang jeg arrangerer noe så stort, avslutter han.