Nå kan den beskjedne Larvik-profilen skyte Norge til hat trick i EM-titler.

For jentene som var med på moroa i Beijing har det mer eller mindre gått i ett siden gullmedaljene ble hengt rundt halsen. Men nå er det desember, og desember er håndballmåneden framfor noen.

- For meg betyr det EM her i Makedonia, og cupfinale for Larvik mot Byåsen i romjula, sier Linn-Kristin Riegelhuth.

- Men det føles som om jeg har levd i en boble siden OL. Den første uka var jeg ikke på nett i det hele tatt. Men siden har det gått i ett med kamper både for klubb og landslag, fortsetter hun.

Onsdag kveld starter EM for Norges del med Spania som første motstander.

Søndag kom jentene til EM-byen Ohrid. Hvor de siste malingsstrøkene knapt nok er tørre før EM kastes i gang.

Ikke noe oppstuss rundt Riegelhuth, som skjøt russerne i senk i OL-finalen. Hun liker det best slik.

- Det bildet av meg stemmer ganske bra. Jeg er nok en beskjeden jente. Men når jeg føler meg trygg, og sammen med venner, er jeg alt annet enn det, ler hun.

På banen taler spillet for seg selv. Da gir hun alt, og hennes måte å feire scoringer på er velkjent. Da løfter hun armene i været. Enten det er den første eller 12. scoringen i en kamp.

- Jeg er nok ikke den i laget som ytrer meningene mine først. Men blir jeg spurt, så sier jeg klart ifra hva jeg mener, sier hun.

- Men det er slik jeg er. Vi er alle forskjellige. Jeg representerer vel en type menneske som flere kjenner seg igjen i. Og hvis dere i media oppfatter meg som kjedelig, så får dere bare slutte å skrive om meg, sier hun og kneiser på nakken.

- Hvor mye får du med deg av hva som skrives om deg i media under et mesterskap?

- Egentlig så interesser det meg ikke i det hele tatt. Jeg er opptatt av hva jentene mener, og hva familie og kjæreste sier. Det er det som betyr noe, sier Riegelhuth.

Ved siden av håndballen har hun rukket å utdanne seg til sykepleier. Og hun er samboer med en legestudent, Haslum-spilleren Einar Sand Koren.

- Det blir noen få vakter, i psykiatrien og i hjemmesykepleien. Mer lar seg ikke gjøre når man spiller håndball på dette nivået. Men jeg er stolt av å ha greid å fullføre studiet ved siden av, sier hun.

Linn-Kristin Riegelhuth trådde sine håndballsko i Ski, siden ble det Holmlia og Furuset, før hun havnet i Larvik.

- Jeg har vært gjennom hele gettoen, fleiper hun.

- Man har vært gjennom ganske mye når man har spilt de to stedene. Jeg har opplevd mye på de årene. Også skremmende ting. Og jeg har vokst mye på det, sier hun alvorlig.

Etter denne sesongen har hun fullført sin kontrakt med Larvik. Og hun innrømmer at utlandet frister.

- Jeg har vel tilbud fra samtlige klubber i Danmark. Men det er spørsmål om hva man vil, og hva som passer. Og det skal passe for kjæresten. Han har også en karriere, sier hun.

Linn-Kristin har tysk far, derav navnet Riegelhuth. Mer ukjent er hennes mellomnavn som er Ullevålsæter.

- Mange tror at jeg er i slekt med han motorsykkelkjøreren. Men saken er at mine forfedre en gang eide gården hvor Ullevålsæter i dag kommer fra, sier Linn Kristin.

Når Linka en sjelden gang får tide til å koble av, tar hun gjerne fram strikketøy eller malersaker.

- Jeg er glad i å male, og har malt mange bilder av alt mulig. Kjekt å ha når man skal gi bort en gave, sier hun med et smil.

Lagvenninnen Isabel Blanco er også flink med penslene. Det samme er tidligere landslagsspiller Birgitte Sættem.

- Isabel og Birgitte er her oppe, og jeg er her nede. De er skikkelig flinke og får penger for det og sånn, sier Linn-Kristin, og viser med hendene hva hun mener.

- Munch solgte ikke bilder før han var 40, skyter fotograf Ruud inn.

- Da har jeg noen år igjen, ler 24-åringen.

- Bettina, søsteren min er også veldig kreativ, og vi har strikket mange luer, skjerf og votter. Vi driver og leker med tanken om å skape en egen kolleksjon, og få det ut på markedet. Men enn så lenge har det blitt med tanken, sier Linn-Kristin Riegelhuth, som har som mål å spille på landslaget sammen med søsteren, som i dag spiller på Storhamar.

- Vi skal også spille i samme klubb en gang i fremtiden, avslutter hun.

Men først skal hun male fanden på veggen for EM-motstanderne.