Nora Mørk: – Det har vært mange skuffelser

Frustrasjon: Nora Mørk har vært ute med skade i godt og vel ni måneder nå og fortsatt er det uvisst når det keivhendte talentet blir spilleklar igjen. ? Det er veldig vanskelig og frustrerende å ikke vite når man kan få gjøre det man har aller mest lyst til, nemlig spille håndball, sier Mørk som blant annet uttrykker bekymring for om hun når OL-målet sitt som hun har hatt i flere år. (Foto: Torgrim Skogheim)

Frustrasjon: Nora Mørk har vært ute med skade i godt og vel ni måneder nå og fortsatt er det uvisst når det keivhendte talentet blir spilleklar igjen. ? Det er veldig vanskelig og frustrerende å ikke vite når man kan få gjøre det man har aller mest lyst til, nemlig spille håndball, sier Mørk som blant annet uttrykker bekymring for om hun når OL-målet sitt som hun har hatt i flere år. (Foto: Torgrim Skogheim)

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Når Nora Mørk får på seg Larvik-trøya igjen etter et år med kneproblemer blir det fritak fra godteriregelen.

Men når det blir vet hun fortsatt ikke. Og ja, det frustrerer henne ganske mye til tider. Jumpers knee i begge knærne, fulgt av ny operasjon for overproduksjon av arrvev, brudd i begge senene under knærne, løs del av menisken i et kne og x antall slagskader etter tøffe fall på banen. Lista er lang. Det som startet som et tre måneder avbrekk er inne i sin niende måned og fortsatt tellende.

– Først fikk jeg beskjed om at jeg skulle være klar etter tre måneder. Så gikk det fire og så opererte jeg igjen etter fem og nå har det gått ni måneder. Så det har vært tungt, sukker Mørk.

Hun synes det er kjipt og ha fått høre forskjellige klardatoer som man har tatt såpass feil av.

Følelsene rundt skadeproblemene har dratt henne ned på bunnen tidvis, men det aller verste er uvissheten. – Det mest frustrerende er at jeg ikke har noe tid å gå ut fra. Jeg føler jeg er villig til å prøve det meste for å bli frisk, men det er en type skade hvor man må prøve seg fram. Det er ikke noe mal på hvordan man skal trene seg opp.

Så da trener hun det hun kan. I hodet, i hallen og hos fysioterapeut. Forrige uke var en opptur.

– Jeg har stått litt i forsvar og skyter stillestående. Bare det er mer enn jeg fikk lov til forrige gang. Der kommer gledene hennes inn og humøret stiger raskt. Å være med laget på tur i helgen var også humørskapende, men samtidig en påminnelse om at hun fortsatt er utenfor det mest sentrale. Nemlig banen. – Jeg har savnet å være på tur med laget og det gjør meg ingenting å bo i bag, trene to ganger om dagen og sitte å snakke med jentene. Det har jeg virkelig savnet. Håndballhodet har hun holdt oppdatert ved å studere kamper av seg selv på video. – Jeg har sett sikkert 200 timer håndball, gjetter Mørk.

Den lange tiden på sidelinjen har gitt henne et nytt perspektiv på drømmeyrket.

– Jeg er veldig håndballinteressert og når jeg ikke får lov til å drive med det jeg har aller, aller mest lyst til, så gjør det vondt og gir en kjip følelse. Hun misunner lagvenninnene og vet i alle fall at hun skal sette pris på hver trening, hver tur og hver kamp når hun er tilbake igjen. – Plutselig er man skadet og så sitter du der da, sier hun klokere fra sine egne erfaringer. Det at friskmeldingen ikke står der med en dato sprer også tankene over på noe hun har hatt på ønskelisten lenge. – OL har jeg hatt som mål i flere år og tenkt at det skal jeg være med på i 2012. Det visner jo litt når jeg ser at jeg fortsatt har en lang vei å gå. – Jeg har lyst å spille på landslaget i mange år fremover, og hadde det ikke vært OL i sommer så hadde jeg vært roligere på det. Jeg vet at hvis jeg ikke blir frisk til da, så kommer det til å gjøre veldig vondt, erkjenner Mørk.

Hun har tenkt mye på hvordan det blir å endelig spille igjen. Gleden over å få på drakt og shorts og være en del av laget.

– Det er nesten litt fjernt for meg å tenke på å spille kamp. Jeg er både langt unna og rett rundt hjørnet føler jeg. Den nye hverdagen etter opptreningen vil bestå av mye tilpasset trening i årene som kommer. Noen gjentakelse av et slikt år vil hun helst aldri ha igjen, så da må hun innfinne seg med litt kjipere trening innimellom. – Jeg er bare 20 år og det er ikke sånn det skal være. Men jeg har valgt håndball og når det er sånn kroppen min reagerer, må jeg ta hensyn til det.

Når comebackdagen endelig kommer for Nora Mørk blir det opphevelse av godteriloven som hun og tvillingsøster Thea har pålagt seg.

– Vi har lovet å ikke spise noe godteri før etter sommeren, men den dagen jeg spiller igjen skal vi spise kake, ler 20-åringen. Hun er spent på hvordan spillet hennes er etter et såpass langt avbrudd. Avslutningen på fjoråret likte hun ikke spesielt godt og lysten på bekreftelse at hun fortsatt kan er stor. – Jeg kommer til å bli skuffa hvis jeg er skikkelig dårlig. Jeg har vært redd for å miste det jeg har. Det jeg er god på. Men så har jeg hatt et par treninger med trøkk og finter så jeg vet jo at det ligger der. Så får Larvik-tilhengerne smøre seg med enda litt mer tålmodighet i påvente av oslojentas oppofrende spill på LHKs høyreside.

Artikkeltags