Gå til sidens hovedinnhold

Larvik i endring

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Midt under en pandemi kan det være vanskelig å se framover. Likevel er det kanskje nettopp da man skal løfte blikket og skape endring, slik Ingvar Ambjørnsens Elling, gjorde da han uttalte: «Alt går over. Eller mer presist. Alt går over til noe annet.»

Vi er mange som hadde ønsket oss en mer utadvendt og livlig start på jubileumsåret 2021, og en mer optimistisk og framoverskuende opptakt til «Den store samtalen» som ordfører Erik Bringedal kaller det. Han refererer til høringsprosessen for de store strategiske arealplanene for Larviksamfunnet, som etter tre års intenst arbeid er lagt ut på høring i perioden fram til 30. april 2021.

Nå ønsker vi din tilbakemelding på planforslagene som skal tilrettelegge for hvordan Larvik skal endre og utvikle seg.

Alle kommuner i Norge skal ha en overordnet Kommuneplan som «fremmer bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» som det heter i Plan- og bygningsloven. Kommuneplanen har en virketid på 12 år, og består av to deler:

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i mai i fjor, bygger på FNs bærekraftsmål og angir strategier for alt av kommunens aktivitet og tjenesteyting.

Kommuneplanens arealdel er en juridisk plan for hele kommunen. I Larvik er arealdelen supplert med kommunedelplan for Larvik by og kommunedelplan for Stavern by, som til sammen utgjør de store strategiske arealplanene. Hensikten med disse er å peke ut en kurs for utviklingen, fastsette rammer for framtidig vekst og sikre samfunnsverdier gjennom vern.

Planene er viktige fordi de skal bidra til å skape utviklingsmuligheter og løse samfunnsutfordringer som direkte eller indirekte har betydning for deg som innbygger, arbeidstaker, næringsdrivende, grunneier, tjenestemottaker, frivillig eller samfunnsaktør på en eller annen måte.

Vi i Larvik er heldige. Vi er en del av Østlandet, innenfor kraftfeltet til hovedstaden, og er sentralt plassert i det nye fylket Vestfold og Telemark. Vi merker, spesielt etter at togforbindelsen til Porsgrunn ble forkortet til under halve reisetida, at vi er blitt mer attraktive som regional møteplass.

Samtidig står Larvik i fare for å bli liggende i «dødvannet» mellom de tidligere fylkestyngdepunktene i Grenland og Tønsberg. De store institusjonene som sykehus, universitet, fylkesadministrasjon, statsforvalter, tingrett og andre regionale funksjoner er allerede plassert utenfor Larvik. Når disse samlokaliseres skapes en «magnet-effekt», som bidrar til at folk vil bo, jobbe og investere «der det skjer». Det er derfor Larvik kommune legger stor vekt på å få Politihøgskolen og andre statlige og regionale funksjoner lokalisert til Larvik. Og derfor har kommunestyret vedtatt et omdømmeprosjekt for å fremme Larviks posisjon som regional møteplass.

Statistikk viser at Larvik allerede vokser mindre i folketall og arbeidsplasser enn flere av våre nabokommuner, og derfor bør jobbe for å styrke vår posisjon i regionen. Dette gjøres først og fremst gjennom å styrke Larvik by som kommunesenter og befolkningsmessig tyngdepunkt. Det er også viktig å koble Larvik by tettere på det felles bo- og arbeidsmarkedet som de 7 byene i det folkerike bybeltet i Vestfold og Telemark utgjør.

For å få til dette er det avgjørende at InterCity-satsingen videreføres. Dersom Larvik blir stående igjen med en 140 år gammel jernbane og uavklarte utviklingsmuligheter i sentrum, samtidig som det investeres milliarder av kroner i infrastruktur i nabokommunene på hver side, kan det bli vanskelig for Larvik å henge med. For å vise at Larvik tar beslutningen om InterCity traseen på alvor, er båndleggingssonene for traseen lagt inn i planforslagene. Det er et inngripende og krevende virkemiddel, og forutsetter at staten går videre i prosessen. Det blir derfor spennende å se hva som ligger inne når Regjeringen legger fram forslag til ny Nasjonal Transportplan for perioden 2022–2033 før påske. Nå jobbes det iherdig med å sikre Larviks interesser inn i dette, i tråd med det flertallet i kommunestyret har besluttet.

I arealplanene som nå er på høring tilrettelegges det for fortetting og transformasjon for boligbygging i Larvik by, Stavern by og i de prioriterte tettstedene Svarstad, Kvelde, Tjøllingvollen, Østre Halsen og Helgeroa. Å styrke allerede etablerte byer og steder i kommunen vil både kunne bidra til å styrke tjenestetilbud, aktivitet og handel der flest bor, spare uberørt natur og hindre nedbygging av dyrka og dyrkbar mark og gjøre at vi kan fornye og drifte veier, rør og annen infrastruktur mer effektivt.

For å gjøre Larvik sentrum mer attraktivt, har vi for Larvik by utarbeidet en sentrumsstrategi som vektlegger tre utviklingsprinsipper; Samle, Forsterke og Binde sammen. Her foreslår vi at en gangavstand på 5- og 10-minutter brukes for å se på hvordan vi kan samle viktige sentrumsfunksjoner.

I sentrumsstrategien ser vi nærmere på identiteten til følgende fire delområder; Sentrumskjernen rundt Torget, Kompetansebyen ved ny stasjon og ned mot Hammerdalen, Fjordbyen i Indre havn og Gamlebyen i Herregården/Tollerodden-området. For å binde sentrum tettere sammen foreslår vi å vektlegge tre viktige grønne forbindelser.

Sentrumsstrategien er et veiledende dokument til planforslaget, men skal man få til den ønskede utviklingen må det gjennomføres tiltak og gjøres investeringer. Underveis i planarbeidet har det vært sett på lokaliseringsalternativer for rådhus, kunnskapssenter (inkludert flytting av bibliotek), museum og sentrumsbarnehage. Lokaliseringsdiskusjoner vil avhenge av flere forhold og avgjøres ikke i høringsperioden, men sentrumsstrategien tydeliggjør at kommunens egne investeringer ikke bare handler om å dekke egne behov men også er et verktøy for skape utvikling i ønsket retning.

Fordi Larvik trenger å skape nye arbeidsplasser som kan trygge framtidas velferd, har vi lagt vekt på næringsperspektivet. Det er vedtatt å styrke næringsaksen fra Larvik havn via Bommestad mot Ringdal, slik at vi kan utnytte fortrinnet med Larviks gode tilgjengelighet til havn og hovedvei. Det har vært krevende å finne de gode store næringsarealene uten å komme i konflikt med kriteriene som var lagt til grunn for planarbeidet innledningsvis. Underveis i høringsperioden vil derfor næringsarealer bli vurdert på nytt ut fra et videre perspektiv. Om det skulle vise seg mulig å finne arealer vil det bli en ekstra høringsprosess for dette. Vi vil også vurdere om det kan bli tydeligere avklaringer rundt Sika-tomta som en del av denne utredningen.

Skal Larvik tilpasse seg den framtida som ligger i prognosene med flere eldre og pleietrengende, samtidig som man ønsker at flere unge og barnefamilier skal flytte hit, er det viktig at det bygges sentrumsnære leilighetsprosjekt med kvaliteter som gjør at eldre kan bo lengre hjemme. Slik blir også eneboliger tilgjengelige for unge barnefamilier som trenger mer plass men ikke har råd til det i storbyene. For ytterligere å vektlegge bokvalitet er det også innarbeidet en ny lekeplass-strategi i planforslagene.

Et viktig grep i planforslagene er å redusere fortettingen i eneboligområdene (såkalt «eplehagefortetting»), og rette vekstkraften i boligbyggingen slik at vi heller får fortetting og transformasjon i sentrumssonen og langs kollektivårene i Larvik by. Det er i også lagt inn rekkefølgekrav på noen av de store utbyggingsområdene utenfor byene og tettstedene. Begrunnelsen for dette er at de sentrumsnære eneboligområdene er en kvalitet ved Larvik som i de siste årene er blitt forringet av utbyggingspress, og at det i boligmarkedsanalysen som er utført pekes på at Larvik har en underdekning av leiligheter og en overdekning på eneboliger, rekkehus og flermannsboliger.

Hva et areal kan brukes til gjenspeiler arealets verdi. Et samfunn trenger areal til mange ulike formål, og en kommune må vurdere hva som er samfunnsbehovet. Noen ganger vil samfunnsbehovet samsvare – andre ganger vil det være i strid med grunneieres eller naboers interesser.

Da planarbeidet startet, åpnet vi for innspill rundt temaene bolig, næring, fritidsbebyggelse og småbåthavner. Det kom inn over 300 innspill som vi har vurdert, og det er mange flere enn det som har vært vanlig ved tidligere kommuneplanarbeid.

Av disse er 186 innspill blitt utredet og kommunestyret har vedtatt 67 av disse inn i planforslaget, i tillegg til kommunens egne 9 innspill. Parallelt har vi gjort en opprydding i arealreserven og foreslår at 192 dekar skal tilbakeføres fra boligformål til landskap, natur og fritidsformål. Vi mener at oppryddingen bidrar til at Larvik i større grad har areal som svarer på samfunnsbehovet. Nå gjenstår det å se hvordan planene blir mottatt av Larviksamfunnet i høringsperioden.

Det er vanskelig å kommunisere 3 års arbeid på noen korte linjer, og det er et omfattende materiale å sette seg inn i. Vi har forsøkt å gjøre det enklere ved å lage videopresentasjoner som ligger på våre nettsider. Vi vil svare på fakta-relaterte spørsmål så godt vi kan. Har du meningsytringer eller konkrete innspill håper vi du vil sende inn høringsinnspill, og benytter sjansen når det settes opp dialogmøte med våre folkevalgte. Det er de som til slutt skal vedta planene.

Vi håper på engasjement og mange gode og konstruktive innspill fra alle dere gode medborgere.

«Den store samtalen» er i gang.

Kommentarer til denne saken