Kystkommunen vår må virkelig ha vært et funn for de første som fant dette vidunderlige stedet vi kaller Larvik. Her var det et innbydende terreng, masse sol og flotte havner med rennende ferskvann som blandet seg med havet. Ferskvannet var åpenbart viktig for folk og dyr, men brakkvannet forlenget også levetiden på deres dyrebare trebåter.

Larvik har en lett tilgjengelig kystlinje som alltid har omfavnet enhver sjømann. Reisene varierte fra å knekke over horisonten, rekreasjon, fangst, eller korte og lengre ekspedisjoner. Vi i Larvik kan fortelle lange og mange historier om pionerer som har akseptert utfordringen fra undringen på hva som gjemmer seg bak horisonten, og lagt ut for å løse mysteriet. Trolig har samme nysgjerrighet ført seil og nye impulser opp til våre strender. Havstrømmer, vindforhold og naturlige havner la grunnlaget for Norges første handelsplass, møteplass og by på Kaupang. Rett ved siden av lå Skiringssal, som hadde de største blotene i Viken området. Magiske Mølen var et viktig sjømerke, og ved Helgeroa og Nesjar har vi hatt historisk sjøslag.

Det var i Larvik multitalentet Colin Archer tegnet polarskuta Fram, Thor Heyerdahl vokste opp, polfareren Oscar Wisting virket, Tordenskjold gjestet, og hvor falne norske sjøfolk i krig blir hedret med nasjonal Minnehall.

Det livsviktige ferskvannet gir mulighet til matauk i dyrket jord, lettere farsbarhet og kraft til blant annet sager og møller. Med Farriselva i tøyler foredlet vi jern og byggematerialer. Lågen har gitt navn til både Larvik (vika hvor lågen renner ut) og Lardal (dalen der Lågen renner gjennom), og den har vært viktig for transport og fiske. Bak Bøkeskogens krone finner vi hemmelighetsfulle Farrisvannet, som har gitt navn til et av Norges mest kjente merkevarer. Det er ikke mange byer som kan tilby eget grunnvann til «fortrinnlig taffelvand» og helsebringende spa.

Eventyret Farris startet med at Karen Linaae etablerte det første badet ved kilden i 1843. Tenk om denne pioneren fikk vite hva dette kom til å bety for Larvik? I 1880 tok Dr. Ingebrigt Holm ideen videre, og bygde et større bad i dragestil (første i Norge med byggestilen) ved badeparken. Larvik fikk med dette Skandinavias største spa anlegg som skapte Europeisk interesse. Salusdrikken ble til Farris, og Villa Farris ble til Larvik Bad i badeparken. Takket være Mille-Marie Treschow og Fritzøe fikk vi Farris Bad og spatradisjonen tilbake.

Er det slik at Larvik har blitt som fisken, at vi tar vann som så selvsagt at vi ikke forstår hvor viktig det er for vår attraktivitet, bakgrunn, kultur og fremtid? Med en så tydelig historisk blå tråd Larvik har på pionerer og vann, er det på sin plass å etterlyse en større ambisjon for fremtid og forlengelse. Vann og livet i havet er rett nok vedtatt som et av de mange FNs bærekraftsmål øverst i planverket. Slike vedtak har null verdi hvis ikke ord blir vekslet i handling.

Er det en form for husblindhet som gjør at vi i Larvik ikke bryr oss nok om en døende Oslofjord, eller ser på oss selv som en del av løsningen? For tenk hva hadde vel Larvik vært uten vann? Larvik har troverdighet i massevis til å ta en posisjon innenfor vann! En posisjon som tilfører energi til skaperkraft, tiltrekningskraft, innovasjon og økt attraktivitet. Ja, vi har ikke havforskningsinstituttet eller vanninstitusjoner i Larvik i dag, men de brynene som har dette på plass har ikke Tatt en posisjon på vann heller. Posisjonen er ledig og Larvik kan hente mange synergier fra hele Norge ovenfor utlandet på å legge sitt innhold på et utvidet vannbegrep. Dette kan løfte Larvik inn i en selvforsterkende flow, som gjør prioritering og utviklingsarbeidet enklere.

Tenk om Larvik med sin pionerånd TOK en posisjon som midtpunkt nasjonalt eller internasjonalt på vann? Posisjoner er noe man TAR, og ikke venter til noen gir. Det er dessuten lite som tyder på at vann vil gå av mote.

Tenk på alt Larvik kan tilby av opplevelser med tema vann som vertskap for en havkonferanse? Et forum hvor vann blir satt på dagsorden som forplikter og viser fram løsninger.

Tenk om Larvik kunne tiltrekke seg turister for vår satsing på vann, og at vi kunne vise fram det mangfoldet og den kompetansen vi har på vann. Vann er allerede en viktig del for vårt reiseliv og ved å raffinere vannsatsingen ytterligere burde det være mulig å forlenge turistsesongen, og få flere overnattinger.

Tenk hvor heldige Larvik er som har Pi Parken og Newton som inspirerer og pirrer nysgjerrighet på realfag fra barnehagealder og oppover. Dette er virkelig en grunn til å flytte til Larvik. Tenk om noen av disse barna ble fremtidens pionerer på vannløsninger.

Tenk om Larvik kunne ta initiativ til å løse det økende energibehovet med å skape energi med stillestående vann?

Tenk om Larvik bidro til løsninger på mikroplast eller eksport av bærekraftig teknologi på for eksempel matproduksjon, der de ikke har vann?

Tenk om sentrum kunne konkretisert ambisjonen ved å inkludere sjøkanten og skape en levende «blå promenade» på samme høydekurve fra Langestrand til gamlebyen?

Tenk om vi kunne prioritert et opplevelsessenter for både Colin Archer og Thor Heyerdahl fremfor at de fikk hvert sitt? Et slikt senter vil være «evig» aktuelt, og som fylles med vannforskning, opplevelser og faste og varierte utstillinger med for eksempel våre sjø- og vannpionerer, livet på bunn osv.?

Tenk hva en ambisjon på vann kunne tilført omdømme, økt tiltrekning av bærekraftige arbeidsgivere, og vår evne til å holde på barn og unge i Larvik.

Tenk hva en overordnet felles forståelse og plan, eller ambisjon vil kunne få brikkene til å falle på plass når det gjelder prioriteringer, og hvor mye morsommere det blir å være politiker eller i administrasjon og næring når man sammen legger innhold i noe større. Man bygger en felles merkevare på noe større.

I disse dager jobbes det bredt med hva Larvik skal være ut ifra midtpunkt tanken. Noe som kan bli en felles forståelse og ambisjon om et fremtidig Larvik. Jeg håper dette resulterer i en ambisjon på noe konkret som gir Larvik en posisjon, en retning, energi og noe vi kan nikke til og være stolte av. Kommunen fortjener bedre en nye generelle ord som det skal legges nytt innhold i. Larvik må TA en posisjon på noe de HAR troverdighet på. Ikke finn på noe nytt!

I Vestfold Telemark ligger byene tett, og de som er mest attraktive får sin utvikling vesentlig enklere. I år ble begge våre nabobyer i sør kåret til Norges mest attraktive byer, og det er ingen grunn til at ikke Larvik skal kunne bli det Larvik fortjener. Men da må vi slutte å si halleluja, men gjøre halleluja.