Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette leserbrevet utløser en tilsvarsrett fra Larvik kommune. Tilsvaret kan du lese til slutt.
Mor nærmet seg 100 og mistet kreftene i armer og bein. Til tross for at hun ikke lenger klarte å komme ut av sengen uten hjelp, og ikke lenger kunne klare seg selv, måtte vi som pårørende gå flere slitsomme runder med kommunen for at mor skulle få sykehjemsplass.
I mars 2022 fikk hun plass på Tjølling sykehjem, tre måneder før hun fylte 100 år. Skjønt plass; hun fikk et hjørne av et rom hvor det bodde en annen dame som var sterkt hørselssvekket. Hun som bodde der hadde radio og TV på i timevis på et helt ekstremt, helseskadelig lydnivå. For min mor, som ikke var dement, hadde dette virkning som mishandling. Hun var låst til sengen og hadde ingen mulighet til å unnslippe det ekstreme lydnivået hun ble tvangseksponert for i timevis.
Vi – hennes barn – var sjokkert over hva hun ble utsatt for. Samt at sykehjemmet ikke selv iverksatte tiltak for at hun skulle få en menneskeverdig behandling. Først etter skriftlig klage til kommunen, med påpekning av de rettslige sidene ved det sterkt mangelfulle tjenestetilbudet, ble det tatt grep for å endre situasjonen. Hun fikk da enerom og adekvat oppfølging inntil hun døde i september, drøyt hundre år gammel.
MEN: Larvik kommune ignorerer flagrant sin forpliktelse til å etterleve Forskrift om en verdig eldreomsorg (bl.a. med krav om enerom), i kraft fra 2011.
Jeg mener det også kan reises spørsmål om tjenestetilbudet mor mottok var i samsvar med Norges forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Etter å ha bodd 25 år i ulike land utenfor Norge, er ikke min erfaring at helse- og omsorgssektoren i Norge er så fremragende som vi liker å tro.
Tilsvar fra Larvik kommune:
Vi beklager denne opplevelsen. Dette var i en periode da det var stort trykk med utskrivningsklare pasienter, og da tyr vi i noen tilfeller til dobbeltrom, selv om vi i det lengste prøver å unngå dette. Nå er situasjonen heldigvis mye roligere igjen. Vi stiller oss til disposisjon om han ønsker en samtale med oss om det som skjedde.