Bjørn Atle Krohn Johansen

Bjørn Atle Krohn Johansen Foto:

– Det er scenarioer hele veien

Når Bjørn Atle Krohn Johansen skal til og fra jobb, kan han velge å gå gjennom Bøkeskogen, Langestrand og Veldrebakken mens han lager egne fortellinger i hodet.
Kjersti Bache
Publisert
DEL
Når Bjørn Atle Krohn Johansen skal til og fra jobb, kan han velge å gå gjennom Bøkeskogen, Langestrand og Veldrebakken mens han lager egne fortellinger i hodet.

– Jeg er egentlig ganske bedagelig anlagt, sier han og legger til: – En bedagelig anlagt arbeidsnarkoman.

For 68-åringen driver firmaet Shipping Publications, og har ifølge seg selv gått ned til 110 prosent stilling.

Men det er turen til jobb vi skal snakke om. For tre år siden greide han ikke å ta Kongegata i ett jafs. Han måtte hvile. En hjerteklaff-operasjon seinere, og han tar hele bakken i ett.

– Jeg har nå en hjerteklaff i kalv, akkurat som kongen, ler han fornøyd, der jeg møter ham på stien i Bøkeskogen på vei til jobben i det gamle rørhandelbygget i Brannvaktsgate.

– Jeg bor på Tveteneåsen og er tilhenger av buss på vinterstid, og sykkel ellers i året, for å komme til og fram jobben. Når jeg tar bussen går jeg av et stopp eller to før jeg må, eller går hjem så ofte jeg kan.

I dag har han gått av bussen på Farriseidet. Derfra har han gått forbi Trudvang og gjennom Bøkeskogen før han skal svinge ned Lia og til jobb.

– Det er bevisst at jeg ikke kjører til jobb. Jeg passer på å få minst 25 minutter trim hver dag, og det er heldigvis nok av bakker, forteller Bjørn Atle Krohn Johansen.

Sykler motbakkene hjem

Han liker å være aleine med tankene iblant. På vei til og fra jobb tenker han på alt mulig.

– Jeg lager fortellinger i hue mens jeg går, noe jeg har gjort siden jeg var liten. Forbi de flotte scenarioene som Bøkeskogen, Langestrand, Veldrebakken og langs Fritzøeparken. Så synker jeg hen i sofaen hjemme, humrer han.

– Hva med treningsstudio?

– Æru gæren, utbryter han, men legger til at han vet at det ville vært lurt å trene styrke og bedre kondisjonen.

– Men nå begynner sykkelsesongen, og da kommer jeg i bedre form. For da sykler jeg hele veien. Og en ting er til jobb, da er det bare Kongegata som er motbakke. Men hjemover igjen, opp alle bakkene på Langestrand og videre til Ra. Det er god trening.

Han går og slenger med den ene armen. Bøkestammene er fortsatt bare en stund til.

– Men når jeg har syklet halvveis opp Veldrebakken, må jeg gå et par hundre meter. Det irriterer meg.

Det er en betennelse i en slimpose ved kneet som gir såpass smerter at han ikke klarer hele bakken i ett.

Lager egne historier

Fra stien i Bøkeskogen ser vi ut over Larviksfjorden. Sola skinner og fuglene har masse på hjertet.

– En av de fortellingene jeg går og lager meg, er om disse trærne her, sier han og myser opp i trekronene.

– De har begynt å krangle om plassen.

– Trærne?

– Ja, for det er en del trær som er misfornøyd med plasseringa lenger inn i skogen. De vil også ha sjøutsikt. Så nå har de begynt å klage og forlange at de kan bytte plass, forteller Bjørn Atle spøkefullt og fortsetter:

– Når du går mye forsterker du tankene. Du får ikke nødvendigvis ideer av å gå tur, men du får pleid dem i ro og mak. Hvis jeg tar bussen, får jeg ikke tenkt så mye, for da hender det at jeg prater med folk eller leser avisa.

Heldige i Larvik

Bjørn Atle Krohn Johansen skryter av Turistforeningen som rydder stier og sørger for at vi har et rikt løypenett i Larvik.

– Jeg ser det når jeg går søndagstur med kona også. Det er masse folk ute og går til Salsås, Kyststien og nå sist gikk jeg Elvestien. Den fikk meg til å oppleve Lågen på en ny måte.

– Det er ganske skremmende å se hvor fort en kommer i dårlig form. Derfor er det så flott når jeg kan sykle, og da snakker vi ikke elsykkel, understreker han.

– Folk blir mer og mer bevisste på hvor fint det er i Larvik. Jeg treffer stadig på folk fra Telemark og andre steder i Vestfold som er på tur her.

Artikkeltags