Kreftrammede Berit (61): – Det første jeg tenkte var at jeg måtte overleve til sommeren, slik at jeg fikk møte barnebarnet mitt.

DE SMÅ OG NÆRE TING: – Det er dumt at det ble sånn. Men jeg har det bra i livet mitt og prøver å fokusere på det som er positivt, sier kreftsyke Berit Granerød.

DE SMÅ OG NÆRE TING: – Det er dumt at det ble sånn. Men jeg har det bra i livet mitt og prøver å fokusere på det som er positivt, sier kreftsyke Berit Granerød. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Berit Granerød hadde nettopp blitt friskmeldt fra føflekkreft, da hun fikk ny sjokkmelding.– Sykdommen får meg til å være enda mer til stede i livet.

DEL

Det er snart halvannet år siden Berit Granerød fra Kjerringvik fikk den tøffe beskjeden.

– Det hele er egentlig litt tilfeldig at ble oppdaget, sier hun.

Berit hadde nettopp hatt siste undersøkelse etter å ha hatt føflekkreft (malignt melanom) som ble fulgt opp i fem år.

– Jeg var friskmeldt, og tok det for gitt, forteller Berit.

På nyåret i fjor, bare to måneder etter friskmeldingen, ble hun kalt inn til rutinemessig mammografi. Der ble det oppdaget flere kuler.

– Jeg psyket meg opp til brystkreft. Til å begynne med trodde også legene at det var det, sier hun.

Vevsprøver viste noe annet.

– Jeg så på ansiktene til legene at det var noe alvorlig, sier Berit.

Føflekkreften hadde spredd seg flere steder innvendig i kroppen og til hjernen.

Malignt melanom med fjernspredning er en alvorlig diagnose som har vært ensbetydende med dårlig prognose og kort forventet levetid i flere tiår.

VIKTIG BUDSKAP: Berit er forundret over at så mange ikke smører seg. – Bruk solkrem over faktor 30, smør deg mange ganger og ta pauser fra sola, oppfordrer hun.

VIKTIG BUDSKAP: Berit er forundret over at så mange ikke smører seg. – Bruk solkrem over faktor 30, smør deg mange ganger og ta pauser fra sola, oppfordrer hun.

Kreftformen som øker mest

Antallet tilfeller av føflekkreft, som er den mest alvorlige typen hudkreft, øker over hele verden. Norge er på verdenstoppen. I 2016 fikk 2114 personer i landet føflekkreft. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet.

Her i Vestfold er vi mest utsatt – ingen andre fylker har så høy forekomst.

Ifølge nyvalgt styreleder av føflekkreftforeningen, Kari Anne Fevang fra Tønsberg, skyldes dette sannsynligvis endrede solingsvaner og økt bruk av solarium.

– Mye av skadene skjer i barneårene. Risikoen for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent. De fleste tilfeller av hudkreft kan forebygges ved at vi beskytter oss bedre i sola og unngår solarium.

Føflekkreft (melanom)

■ Er den alvorligste formen av hudkreft og er kreftformen som øker mest i Norge. Øker mest blant eldre, men er den nest største kreftformen blant kvinner og menn i aldersgruppen 25–49.

■ I 2016 fikk 2114 nordmenn føflekkreft (1066 menn og 1048 kvinner) og 330 døde (201 menn og 129 kvinner).

■ På 1950-tallet fikk ca. 40 menn og 50 kvinner sykdommen.

■ Kan oppstå overalt på kroppen. Også i øye og tarm. Det kan komme som en ny føflekk, eller i en man har fra før.

■  Endrede solvaner er viktigste årsak til økningen i antall tilfeller, med mer reiser til steder med sterk sol. Bruken av solarium har også økt.

■ Over 90 prosent av tilfellene har sammenheng med UV-stråler fra sol og solarium.

FIKK I GAVE: Berit bærer et hvitt perlearmbånd som skifter farge når de utsettes for UV-stråling.

FIKK I GAVE: Berit bærer et hvitt perlearmbånd som skifter farge når de utsettes for UV-stråling. Foto:

Startet med en føflekk

For Berit sin del startet det med en føflekk i 2011.

– Den bekymret meg ikke. Men den begynte å blø et par ganger, så da fikk jeg den fjernet før jul i 2011, forteller hun.

Berit har aldri vært den typen som ligger timevis i sola.

– Jeg er for rastløs til det. Men jeg vet at jeg som barn var skikkelig solbrent ved en del anledninger, og jeg husker at jeg rev av meg solbrent hud. Det er kanskje ikke så rart, den gangen brukte vi spenol som solkrem, sier hun.

I dag er hun langt mer forsiktig, men hun unngår ikke sola.

– Jeg går ikke ut uten solfaktor 50. Og så har jeg dette uv-båndet som viser hvor sterk strålingen er, sier hun, og viser fram et armbånd med hvite perler som får farge når strålingen er sterk.

– I går så jeg en gutt som satt og solte seg. Jeg spurte om han hadde smurt seg. Det skjønte han ikke poenget med, sier hun.

Berit er forundret over at så mange ikke smører seg. Nå som sommerferien står på trappene har hun et sterkt budskap for å redusere faren for å få føflekkreft.

– Bruk solkrem over faktor 30, smør deg mange ganger og ta pauser fra sola.

Berit har også meldt seg inn i Føflekkreftforeningen, og til høsten skal hun være med å arrangere «Stafett for livet», en 24-timers arrangement der lag går sammen for å vise sin støtte med dem som er berørt av kreft.

– Bak hvert lag er et en historie – et menneske som laget vil støtte eller minnes. Jeg var nylig på Ringsaker på en tilsvarende Stafett for livet, det var veldig flott, spesielt lysseremonien på kvelden. Jeg håper folk fra Larvik, både private og bedrifter blir med på dette, oppfordrer hun

Stafett for livet arrangeres i Badeparken i Sandefjord 15. og 16. september.

HOLDER SEG I FORM: Berit Granerød er opptatt av å holde seg i form og er blant annet med på treningstilbudet «Pusterommet» på sykehuset i Tønsberg.

HOLDER SEG I FORM: Berit Granerød er opptatt av å holde seg i form og er blant annet med på treningstilbudet «Pusterommet» på sykehuset i Tønsberg. Foto:

– Ikke sett livet på vent

Kreftsykdommen til Berit kan ikke behandles med cellegift, men en annen behandling har gitt henne håp. Hun fikk tilbud om Immunterapi, som beskrives som fremtidens behandling.

Behandlingen utføres på sykehuset i Vestfold annenhver uke.

Siden mars i fjor har Berit hatt 32 behandlinger, og mye tyder på at hun er blant dem som har god effekt av behandlingen.

Berit har også fått strålebehandling på hjernen, samt under armen. Hun forteller om tett og god oppfølging fra det norske helsevesenet, men tenker at kreften kunne blitt oppdaget tidligere.

– Jeg er fornøyd på veldig mange måter, så jeg ønsker ikke å klage. Men jeg skulle ønske at jeg ble sendt på CT eller MR i løpet av de fem årene jeg var på oppfølging. Legene fulgte med på føflekker, men jeg fikk ingen skanning, sier hun.

Barnebarn, en kopp kaffe og fuglekvitter

Berit har hele livet jobbet i hotellbransjen, først 31 år på Hotel Atlantic i Sandefjord, senere ved Strand leirsted og gjestegård. Da hun i fjor fikk den alvorlige diagnosen, reduserte hun jobbstillingen.

– Det er tidkrevende i seg selv med oppfølging på sykehus og legebesøk. Nå må jeg bruke kreftene mine på å bli frisk, sier Berit.

Hun fikk klar instruks fra legen: «Du skal leve som normalt, ikke sett livet på vent.»

– Det prøver jeg, hver eneste dag. Jeg har bestemt meg for ikke å gi for mye oppmerksomhet til sykdommen, men stenge det ute og tenkte på andre ting, sier Berit.

Hun gleder seg over de små og nære ting, en kopp kaffe, prate med barnebarna på facetime, jobbe i hagen, høre på fuglekvitter, samt slå av en prat med naboen.

– Jeg er nok mye mer til stede i det jeg gjør nå, og jeg føler at jeg har et bra liv. Litt klisjéfylt kanskje, men jeg prøver å finne tre ting hver dag jeg gleder meg over. Ikke fillern om kreften skal ta knekken på meg.

Artikkeltags