Den hadde vært litt vaklevoren i lange tider, doringen på badet. En av støtteputene under hadde falt av, og forårsaket ubalansen.

Men sånt venner man seg til. Inntil hele doringen en dag sprakk. Revna ved festet bakpå. Kaputt.

Jeg lette etter et merke på doen, men fant bare fabrikkmerket Gustavsberg på toppen. Men i disse moderne tider løste jeg problemet med å ta bilder av doen i alle vinkler med mobilen. Kjørte til et av de svære sentrene som har alt av slikt, og framsa mitt ærend.

– Hvilket merke står det på doen da? spør ekspeditøren. Og Gustavsberg holdt ikke. Hun tok meg med til en hel vegg som var dekket av doringer i forskjellige varianter.

– Så det er ikke snakk om noe standard dosete? spør jeg fånyttes. For nei da. Her skal det produseres doer i alle størrelser og fasonger uten tanke på forbrukeren som skal finne en ny doring. Jeg forsøker å vise bildene på mobilen, men her snakker vi marginer.

– Mitt råd er å ta matpapir og tegne rundt doen din, og komme tilbake, sa ekspeditøren.

Hjem igjen. Opp på badet med matpapir. Doringen var jo i stykker, og ville dessuten vært altfor bred for matpapiret, så jeg tegnet rundt doåpningen.

Fornøyd kjørte jeg tilbake igjen. La matpapiret på disken og ba om en doring i passe størrelse.

– Du har tegnet rundt doen. Det er doringen vi trenger fasongen på, sa denne ekspeditøren, som plukket ned en doring fra veggen, og sa at han trodde dette ville være størrelsen jeg lette etter.

– Vi bytter ikke doringer. Men hvis du holder den med plasten på over for å se, er det ok.

Hjem igjen. Det er selvsagt umulig å prøve uten å prøve, men jeg syntes ikke den så ut til å passe. Så jeg fant fram ei gammel avis, den var bred nok, og tegnet rundt doringen denne gang. Den som fortsatt var hel. Tilbake igjen. Fikk byttet den som ikke passet og brettet fram avistegningen.

– Nei, du må tegne festet også, sa ekspeditøren. Og da ga jeg opp hele doen. Er det mulig? At det skal være så vanskelig å finne en ny doring? Må jeg bytte hele doen?

Mens jeg gjorde meg mine refleksjoner over bruk og kast-samfunnet og hvor komplisert det kan være å kjøpe en forbaska doring, kom pappa.

– Jeg hadde en ny doring i kjelleren, sa han, og stakk opp på badet. Den satt!