Skulpturer og Mellomhagen ungdomsskole og Larvik Museum
Kjersti Bache

Guidet tur til Larviks skulpturer

530 tiendeklassinger i Larvik får i disse dager øynene opp for skulpturer de kanskje har sett uten egentlig å legge merke til. Det setter fantasien i sving.
Publisert

– Carl Nesjar var en lokal og nasjonal kunstner, og han var opptatt av vann, forteller museumspedagog Marianne Sørensen 10.-klassingene fra Mellomhagen ungdomsskole.

Sammen med billedhugger Martin Kuhn står hun foran Kloden i Badeparken. Sørensen tar med seg elevene inn i Carl Nesjars univers, der han reiste rundt med sin første kone, kunstneren Inger Sitter, ble interessert i fontenene i Barcelona, og jobbet sammen med Pablo Picasso om å lage betongskulpturer.

– Carl Nesjar syntes det var trist at vi pakker inn fontenene om vinteren her i Norge, derfor fikk han ideen om å lage helårsfontener, forteller hun.

– Han kombinerte vann, årstidene og is, skyter Martin Kuhn inn og himmelen åpner seg over elevene.

Marianne Sørensen forteller om Carl Nesjars skulpturfontene Kloden i Badeparken.

Marianne Sørensen forteller om Carl Nesjars skulpturfontene Kloden i Badeparken. Foto:

Et farlig dyr

I regnet vandrer den lille gruppen mot Nansetgata. Ved inngangen til parken, står en stor skulptur i larvikitt.

– Dette er en abstrakt skulptur. Den trenger modning. Jeg har syklet forbi her masse før jeg begynte å legge merke til skulpturen. Jøss, hva er det? undret jeg, og en dag så jeg at steinen rommet et av våre farligste dyr.

Marianne Sørensen har oppnådd elevenes interesse.

– Hai?

– Skilpadde? tipper elevene mens de betrakter skulpturen.

– Jeg tenkte på isbjørn, smiler Marianne.

– Dette er akkurat hva kunstneren ville. Abstrakt kunst setter i gang refleksjonen og fantasien, sier Maritn Kuhn.

- Jeg synes denne minner om et av våre farligste dyr, sier Marianne Sørensen sammen med Martin Kuhn om skulpturen i larvikitt.

- Jeg synes denne minner om et av våre farligste dyr, sier Marianne Sørensen sammen med Martin Kuhn om skulpturen i larvikitt. Foto:

Komprimert verden

Ved neste skulptur ber Martin Kuhn alle om å bruke hendene.

– Strekk dem langt ut! Så snevrer dere liksom lufta inn mellom håndflatene deres. Sånn ja.

- Bruk hendene deres, så komprimerer vi verden, oppfordret billedhugger Martin Kuhn elevene fra Mellomhagen.

- Bruk hendene deres, så komprimerer vi verden, oppfordret billedhugger Martin Kuhn elevene fra Mellomhagen. Foto:

Når hendene bare har et par centimeter mellomrom, ber han elevene snu seg mot skulpturen. Som består av to steiner satt inntil hverandre med bare et lite mellomrom som det går an for en person å snike seg imellom.

Thea Evensen fra Mellomhagen blir bedt om å stå med ansiktet i mellomrommet, og alle ser at det plutselig er tre Thea-ansikter i steinen.

Når Thea Evensen står imellom skulptursteinene, blir det tre ansikter å se.

Når Thea Evensen står imellom skulptursteinene, blir det tre ansikter å se. Foto:

Boka symbol på fortid

Foran inngangen til biblioteket, står en ny skulptur som ble satt opp i samarbeid med Poesiparken. Ei tykk bok i polert larvikitt, laget av Martin Kuhn.

– Denne boka kan du ikke lese, den er lukket. Men den er laget av en stein som kom til Larvik under istiden. Jeg fant den på et jorde der jeg bor. Og historien står på permene, i kvartskrystaller og gneis, forklarer Kuhn.

Hvorfor er skulpturen utenfor biblioteket?

– Bøker har vi hatt i mange hundre år, men nå holder de på å gå ut av bruk på grunn av internett og data. Boka er blitt et symbol på en tid som har vært, sier billedhuggeren.

10. klarringene ved Mellomhagen ungdomsskole fikk en guidet tur til Larviks skulpturer.

10. klarringene ved Mellomhagen ungdomsskole fikk en guidet tur til Larviks skulpturer. Foto:

God å hvile på

De abstrakte skulpturene i larvikitt som ligger i Badeparken har ikke navn. Martin Kuhn lurer på om elevene kan komme opp med en tittel til en som er polert med mange små «bulker» i.

– Båten? foreslår en, mens en annen ser for seg is som smelter.

– Den er god å lene seg inntil og hvile, sier Marianne Sørensen, og slenger seg ned. Det frister Martin Andersen og Martin Amundrød også.

Martin Andersen og Martin Amundrød tar siesta på den polerte larvikittskulpturen.

Martin Andersen og Martin Amundrød tar siesta på den polerte larvikittskulpturen. Foto:

– Deilig, utbryter de, og innrømmer at de ikke har lagt merke til alle skulpturene i Badeparken før.

– Dette får oss til å se mange forskjellige figurer i steinene, og bruke tankene litt mer enn vanlig, smiler Eilén Anstensen og Tia Reiersen, før de vandrer videre til Diriks bauta på Torget,  kongeinskripsjonene ved Herregården og til slutt fikk prøve å hugge i stein selv.

Diriks bauta på Torget fikk sin historie.

Diriks bauta på Torget fikk sin historie. Foto:

Artikkeltags