Markerte 75 år siden deportasjonen av norske jøder

Minnesmarkering: Larvik museums historiker Ane Ringheim Eriksen og varaordfører Olav Nordheim tente lys og la ned roser ved snublestenene på Torvet.

Minnesmarkering: Larvik museums historiker Ane Ringheim Eriksen og varaordfører Olav Nordheim tente lys og la ned roser ved snublestenene på Torvet. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Den 26. november ble 532 norske jøder deportert til den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz. Blant dem var syv medlemmer av familien Sachnowitz fra Larvik.

DEL

Nærmere 100 mennesker samlet seg i Larvik søndag ettermiddag for å minnes 75 år siden deportasjonen av norske jøder.

Anledningen ble i regi av Larvik museum markert ved foredrag om familien Sachnowitz fra Larvik, musikkinnslag og minnemarkering ved på Torvet.

Minnemarkering ved snublesteinene

Det er nøyaktig 75 år siden 532 norske jøder ble deportert den 26. november 1942. De ble ført til den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz med D/S Donau.

Blant disse var sju medlemmer av familien Sachnowitz fra Larvik.

Museumshistoriker Ane Ringheim Eriksen og varaordfører Olav Nordheim tente lys og la ned roser ved de ni snublesteinene som ble lagt ned som minnesmerker på Torvet i 2012.

– Det er viktig at vi minnes det som skjedde, for vi ser fremdeles intoleranse og hat som vokser opp mot minoriteter, sa varaordføreren til folkesamlingen.

Jan Dante, som er sønn av fetteren til Sachnowitz-søsknene, hadde kommet fra Oslo for å delta på markeringen.

– Det er fantastisk å se at det er så mange som er interessert i historien her i Larvik, det setter jeg pris på på vegne av familien, sa han, før han i jødisk tradisjon ba en bønn ved minnesmerket.

Takket: Jan Dante takket for interessen fra oppmøtte på vegne av familien.

Takket: Jan Dante takket for interessen fra oppmøtte på vegne av familien. Foto:

LES OGSÅ: Snart premiere på «Nissen som ville bli kjendis»: – Det blir lange dager, men det er verdt det!

Må ikke glemme

Sammen med forfatteren Arnold Jacoby fikk Herman Sachnowitz etter mange års arbeid gitt ut boken «Det angår også deg», som er blitt kåret til en av de ti viktigste bøkene skrevet om krigen i Norge.

Ellen Gjerken Fredheim var nabo med familien Sachnowitz i etterkrigsårene, og pleide leke med Hermans døtre.

– Jeg var mye over hos dem, og da fortalte Herman ofte om sine opplevelser.

Jan Dante husker også Herman Sachnowitz som en av dem som ønsket, og orket, formidle det grusomme han og familien hadde blitt utsatt for.

– I barndommen ble det ikke snakket så mye om det, vi ble som barn beskyttet. Men Herman fortalte, og det er utrolig viktig.

Stor interesse: Det var mange som ønsket å delta på markeringen, her på vei til snublesteinene.

Stor interesse: Det var mange som ønsket å delta på markeringen, her på vei til snublesteinene. Foto:

Videreformidler historien til elever

Det å videreformidle historien om hva norske jøder ble utsatt for er noe Larvik museum jobber mye med.

– Hver vår får vi besøk av alle 3.-klassinger på videregående skole der vi forteller om familien Sachnowitz, og tar dem med på vandring til det gamle huset deres, forteller Ane Ringheim Eriksen.

– I år har vi hatt nærmere 900 elever innom, og det er også ungdomsskoler som tar kontakt.

Varaordfører Olav Nordheim mener museet gjør en veldig viktig jobb for at også yngre generasjoner skal lære av historien.

– Vi ser i dag at det igjen vokser fram nazistiske tendenser, både rundt om i Europa og her hjemme. Vi må aldri glemme det som hendte, og si tydelig at slik vil vi ikke ha det.

«Familien Sachnowitz fra Larvik»

I anledning markeringen holdt museumshistoriker Ane Ringheim Eriksen et foredrag om familien Sachnowits.

– Det er vanskelig å snakke om holocaust i sin helhet, med de seks millioner drepte, fortalte hun den fulle salen.

– Men det er mulig å snakke om familien Sachnowitz fra Larvik.

Fullsatt: Nærmere 100 personer møtte opp for å høre foredrag og delta på minnesmarkeringen søndag.

Fullsatt: Nærmere 100 personer møtte opp for å høre foredrag og delta på minnesmarkeringen søndag. Foto:

Hun fortalte om hvordan faren Israel og moren Sara hadde kommet fra henholdsvis Hviterussland og Latvia til Norge, og bygd seg opp et nytt liv i Larvik med sine sju barn.

Av familien på ni var det kun Herman Sachnowitz som overlevde krigen og kunne returnere til hjembyen. Både faren og de seks søsknene hadde blitt drept, enten ved ankomst til Auschwitz eller som følge av forholdene de ble utsatt for.

LES OGSÅ: Samler inn gaver for femte året på rad: – Vi oppfordrer alle til å bidra

Musikalske innslag

Familien Sachnowitz var kjent som musikalske. Søsknene Martin, Herman og Marie spilte sammen i et jazzband.

– Det at Herman oppga seg som musiker ved ankomsten til leiren reddet livet hans, fortalte Ringheim Eriksen.

– Ved å få plass i leirorkesteret slapp han å jobbe like hardt fysisk, og fikk sneket til seg næring på fester.

På programmet for markeringen søndag var det også flere musikalske innslag.

Kari Anne Eikenes, Terje Svendsen og Fred Ove Halvorsen fremførte låten «Langreisen».

Musikalsk innslag: Kari Anne Eikenes og Terje Svendsen fremførte sammen med Fred Ove Halvorsen sangen "Langreisa"

Musikalsk innslag: Kari Anne Eikenes og Terje Svendsen fremførte sammen med Fred Ove Halvorsen sangen "Langreisa" Foto:

Under minnemarkeringen sang Elise Kaupang «Månestrålen», en sang Marie Sachnowitz skal ha sunget på dekk under deportasjonen på Donau.

Herman Sachnowitz minnes dette i boken «Det angår også deg» som det eneste lysglimtet under turen.

"Månestrålen": Elise Kaupang sang vakkert under minnesmarkeringen ved snublesteinene.

"Månestrålen": Elise Kaupang sang vakkert under minnesmarkeringen ved snublesteinene. Foto:

LES OGSÅ: Brukte fem timer på å komme seg hjem: - Det er tydelig at NSB ikke tar hensyn

Artikkeltags