Domfelte i Larvik skylder over 29 millioner kroner

ERSTATNING: Det er ikke uvanlig at Larvik tingrett idømmer erstatning i en rettssak. Og de utestående beløpene er høye.

ERSTATNING: Det er ikke uvanlig at Larvik tingrett idømmer erstatning i en rettssak. Og de utestående beløpene er høye. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

De utestående beløpene som de domfelte skylder er skyhøye.

DEL

Du har sikkert hørt at noen dømmes til å betale erstatning i ulike rettssaker. Det kan være erstatning for så mangt, men er man tilkjent erstatning i en straffesak, eller i en sivil sak på bakgrunn av en straffbar handling som truer liv, helse eller frihet så er Statens innkrevingssentral en instans man gjerne vil hjelp fra.

På forespørsel har Statens innkrevingssentral delt ferske tall over utestående beløp som domfelte i Larvik skal kreves for. Og summen er høy.

Store virksomheter som blir tilkjent erstatning, som banker, forsikringsselskap og lignende sørger gjerne for å kreve inn pengene på egen hånd. Enkeltpersoner og mindre organisasjoner kan derimot få bistand fra Statens innkrevingssentral for å få pengene sine.

Skylder en milliard

Litt over 29,1 millioner kroner er totalsummen som for Larvik per oktober lå til innkreving hos innkrevingssentralen. Dette er summen der kravene til innkreving er oppfylt og de som er tilkjent erstatningen har ønsket at innkrevingssentralen skal ta seg av innkrevingsjobben.

Til sammenligning var det tilsvarende beløpet i Sandefjord enda større, 39,5 millioner kroner. I Tønsberg er det snakk om drøye 5 millioner kroner og i Horten 12,7 millioner kroner. Totalt i Norge er det rundt en milliard kroner som domfelte skal betale til Statens innkrevingssentral.

Beløpene er sortert etter bostedsadresse på den domfelte slik det er registrert hos innkrevingssentralens systemer.

(Saken fortsetter under tabellen)

Tar også sivile saker

Seniorskattejurist Mats Grini Jentoft jobber hos Statens innkrevingssentral og forklarer prosessen rundt dette med erstatningskrav fra straffbare handlinger.

– Det er ikke sjeldent at en skadevolder er uenig i erstatningskravet, og det er dermed nødvendig å fastslå kravets eksistens og størrelse gjennom domstolene, forklarer han.

For å få erstatningskravet med i straffesaken i retten er det politiet, og eventuelt en bistandsadvokat, man må støtte seg til.

– Dersom kravet ikke tas med, og skadevolder er uenig i kravet, må det anlegges sivil sak. Statens innkrevingssentral krever inn erstatning fra straffbar handling som truer liv, helse eller frihet også fra sivile saker, sier Jentoft.

I Vestfold er det så langt i 2017 krevd inn 1,5 millioner kroner. Totalt i Norge er beløpet så langt i år på litt over 27,8 millioner kroner.

I Vestfold er det ved oktober 2017 ikke mindre enn 102 millioner kroner som ligger til innkreving. Også dette beløpet omfatter de sakene der de som er tilkjent erstatning har ønsket at innkrevingssentralen skal kreve inn pengene og der vilkårene for innkreving er oppfylt.

Les også: Ble frikjent for voldtekt – må betale erstatning

Samarbeider med Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning er også en instans man kan komme i kontakt med om man skulle ha et erstatningskrav.

I 2016 ble det i Vestfold utbetalt 17,4 millioner kroner i voldsoffererstatning. Dette var fordelt på 196 krav.

Les også: Betaler erstatning uten grunn

– Vi har lavere beviskrav enn det man har i retten. Dermed kan man få erstatning fra oss, selv om ingen er domfelt i saken, sier informasjonsansvarlig ved kontoret, Ivar Andre Holm.

Han viser til at man for eksempel kan få erstatning selv om gjerningspersonen er ukjent eller vedkommende for eksempel er kjent utilregnelig.

Man kan ikke få utbetalt dobbel erstatning, altså både fra Kontoret for voldsoffererstatning og Statens innkrevingssentral, men de to instansene samarbeider.

– Om vi får en sak der det foreligger en dom så tar vi kontakt med innkrevingssentralen og sjekker om de har betalt ut noe. Har de det så gjør vi fratrekk på det vi betaler ut når vi da overtar saken, sier Holm.

Det finnes en rekke andre former for erstatning og innen reiseforsikringsbransjen er det for eksempel mye forskjellig. Det kan du lese om her: Vil ha erstatning for de mest utrolige ting: – Vi må av og til le

Artikkeltags