SKEIV: Samfunnet har endret seg de siste årene, men å vokse opp som skeiv kan fortsatt by på utfordringer.
Elisabeth LøSnæS

Elina (14): – Det virker skummelt å være skeiv i Larvik

Publisert

Elina (14) syns det virker skummelt å skulle stå fram som skeiv i Larvik. Elwyn (15) er åpen homofil, og ble også født i feil kropp. Han mener det ville vært lettere å være han et annet sted enn Larvik.

Elina (14) har bodd i Larvik hele livet, og syns det virker skummelt å skulle være åpenlyst skeiv i Larvik. Første gangen hun hørte om det å være skeiv var ikke før i 4. klasse gjennom et dataspill. Etter det begynte hun å søke på nett i forsøk på å finne ut mer. Første gangen hun hørte om LHBT+ i virkeligheten var hun over 10 år gammel.

– Det hele startet vel egentlig i barnehagen da jeg begynte å småforelske meg i jentene, men det gikk ikke opp for meg før lenge etterpå at ikke det var noe alle ble, forteller hun.

Elwyn Bjerkan (15) har bodd hele livet sitt i Larvik, men vil flytte ut av Larvik og Norge så fort han er ferdig med videregående skole. For Elwyn startet det også allerede i barnehagen. Han har alltid følt seg som en gutt. Da han kom ut som trans var homofili naturlig ettersom han hadde likt gutter da han fortsatt ble regnet som jente.

– Jeg tror ikke noen av vennene mine ble så veldig overrasket da jeg kom ut som trans, forteller han.

6. klasse – året for å komme ut

Etter en del tasteklikk på nettet innså Elina selv at hun ikke var heterofil. Hun prøvde å komme ut til en venninne allerede i sjette klasse, men det endte dårlig, og siden det har hun vært inne i skapet.

– Jeg fortalte en god venninne at jeg likte jenter i sjette klasse, men hun endte opp med å distansere seg helt fra meg, og hun sluttet å være vennen min. Dette var ekstra vondt da jeg tilfeldigvis også likte henne på dette tidspunktet. Det skremte meg definitivt inn i skapet igjen, forteller Elina.

Fortsatt er hun spørrende etter en definisjon hun kan sette seg til ro med, og foreløpig kaller hun seg selv bare skeiv.

– Jeg vet at jeg er tiltrukket av både jenter og gutter, og det har jeg visst siden sjette klasse, sier Elina.

Elwyn kom også ut da han gikk i sjette klasse, men som trans. Mange tok det fint, mens enkelte andre gjorde ikke det, og han mistet flere venner, inkludert bestevennen han hadde hatt fra han var to år. Han har i ettertid opplevd både mobbing og trakassering på grunn av at han er trans og homofil. Han kom ut ved å skinne seg, og begynte å kalle seg ved navnet Elwyn istedenfor navnet foreldrene ga han da han ble født.

– Jeg ble mobbet av noen som gikk på trinnet mitt allerede før jeg kom ut, og det ble selvfølgelig ikke bedre når de fikk vite at jeg var trans og homofil, forteller Elwyn.

LES OGSÅ: «Jeg opplever seksuell trakassering daglig, og jeg vet at jeg ikke er alene.»

Han kom ut til foreldrene i en melding i 2015 mens han satt på rommet til en god venn. Foreldrene var først skeptiske og aksepterte det ikke helt. Elwyn forteller at han nå ser at det kanskje ikke var den beste metoden å fortelle dem det på. Nå er stort sett hele familien 100 % støttende, og i fjor høst fikk han byttet sitt juridiske navn til Elwyn. Om et år skal han starte på hormonbehandling slik at kroppen kan henge med på hva som skjer.

– Det har vært en lang prosess gjennom BUPA for å få dette til, og det er vel litt av grunnen til at jeg valgte å komme ut såpass ung. Det hadde vært mye vanskeligere å komme ut hvis jeg så ut som en fullvoksen kvinne, sier Elwyn.

Normalisering og oppfølging i ung alder

Elina tror mye kunne vært enklere for henne og mange andre om det å ikke være heterofil ble normalisert helt fra hun var liten. Hun forteller at hun kunne ønske at hun hadde hatt barnebøker med for eksempel to mammaer, eller to pappaer, og ikke bare heteronormative fortellinger. Hun mener dette ville gitt henne mer rom for å kunne utforske egen identitet fra ung alder.

– Det var ikke så veldig vanskelig å finne ut at jeg ikke er streit, så fort jeg skjønte at det gikk an, men det er fortsatt veldig skummelt å utforske, sier hun.

Elwyn mener at barnehagepersonell og andre som jobber med barn burde bli flinkere til å følge opp når barna har spørsmål og lignende.

– Det er så lett å ty til internett for informasjon, men når man er ung så er det ikke like lett å skille mellom riktig og feil info, og det er derfor dette ikke burde være så tabu å snakke om med barn, mener Elwyn.

Både Elina og Elwyn er enige om at mye er gjort med mer og bedre informasjon fra tidlig av.

LES OGSÅ: Her forteller Joakim 150 konfirmanter hvordan det er å leve som skeiv i Larvik

Skolen burde forbedres

 

For Elina ble ikke ting enklere etter at hun startet på skolen. Verken i de vanlige timene, eller i seksualundervisningen ble noen annen seksuell orientering enn heterofili tatt opp. Først på ungdomsskolen hørte hun homofili bli nevnt i sammenheng med KRLE-faget. Ifølge Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside er seksuell orientering en del av pensum i naturfag på grunnskolen, men dette opplever ikke Elina at er fulgt opp godt nok på skolen hennes. Vel å merke starter Elina i tiende etter sommerferien, men hun mener at denne delen av undervisningen burde komme inn før siste året på grunnskolen.

Skeiv sex blir ikke engang nevnt i seksualundervisningen, forteller hun.

I tillegg savner Elina at homofobi skal bli hardere slått ned på i skolen. Hun, som mange andre, forteller om en hverdag der «homo», «skeiv» og «lesbe» er blant de mest brukte skjellsordene på skolen.

– Det er helt vanlige skjellsord i ungdomsmiljøet, og lærerne gidder ikke engang å si ifra når det blir ropt rundt i klasserommet. Det er som om de ikke hører det, sier hun.

Elwyn har en helt annen opplevelse med undervisningen. De hadde opptil en måned med seksualundervisning i niende klasse på skolen hans i Tjodalyng. De lærte om forskjellige legninger, skeiv sex og kjønn. Han tror mye av grunnen til det er fordi han er elev der, og dermed har synliggjort behovet for denne læringen ovenfor administrasjonen på skolen sin. Det betyr ikke nødvendigvis at opplevelsen med skolen og lærerne der alltid har vært like heldig.

– Det har hendt at lærere kaller meg jente og bruker feil pronomen med vilje, men det er ikke alltid så lett å si ifra til vedkommende om at dette ikke er greit, sier han.

Savner et fellesskap

Trond Levsaker heiste prideflagg flere steder i kommunen under pridemåneden. Her i Indre havn.

Trond Levsaker heiste prideflagg flere steder i kommunen under pridemåneden. Her i Indre havn. Foto:

 

Elina tror mye av grunnen til at hun enda ikke er ute av skapet har med en mangel på trygghet og et fellesskap. I år var hun med på sin første pride-feiring, og gikk i paraden i Oslo. Der opplevde hun en enorm aksept og trygghet, og på tross av å ikke være ute av skapet følte hun seg også som en del av et fellesskap. Dette ga henne mot til å prøve å komme ut igjen etter det mislykkede forsøket for tre år siden.

– Jeg kom nylig ut til to venninner, og det gikk veldig fint. Den ene er skeiv selv, noe som gjorde det lettere, forteller hun.

Hun forteller videre at hun savner den aksepten og det fellesskapet hun opplevde i pride-paraden her i Larvik. Hun kunne ønske vi kunne hatt noe lignende her, både i form av pride-feiring, men viktigere også i form av en klubb eller lignende.

Det å henge opp noen flagg er kjempeflott, men det er ikke nok! mener hun.

Elina forteller om en mangel på et skeivt miljø her i Larvik, og forteller at det er vanskelig å finne andre skeive. Selv har hun under ti bekjente som hun vet er skeive.

Eneste stedet for unge å møte andre skeive i Larvik er på nettet. Jeg vet ikke om det er homofile barer eller lignende her, men det har ikke så mye å si når jeg er 14 likevel, sier hun.

Elwyn forteller at han også har lagt merke til mangel på et skeivt miljø i Larvik, men at han ikke opplever like stort behov for det, ettersom han har mange skeive venner. Likevel forteller han at det hadde vært veldig fint å ha, og at han tror det kunne hjulpet mange andre. Selv mener han at det ville vært enklere å vokse opp i en storby der de har flere ressurser og mer kunnskap.

Trakassering og mobbing

Elwyn har opplevd trakassering i forskjellige former etter han kom ut av medelever. Det siste året har det imidlertid vært mindre. En av dem som pleide å mobbe han har i ettertid kommet og sagt unnskyld.

– Jeg er bedre enn det, sier Elwyn.

Han mener at det å vokse opp som skeiv i Larvik er som å vokse opp som skeiv på et hvilket som helst lite sted. Han forteller at han aldri har hørt om noen alvorlige hendelser der folk har blitt banket opp for å være den de er i Larvik, men at det likevel alltid er i bakhodet når han er ute blant folk og møter nye mennesker.

– Rykter spres fort, og ikke alle er like åpne til noe annerledes i små byer, sier han.

For rundt et halvt å siden var Elina vitne til en voldsepisode da hun satt og spiste lunsj med familien sin på en restaurant i Larvik sentrum. Noen ungdommer hadde samlet seg utenfor restauranten, og en gutt ble dyttet på og så redd ut. En som var med og dyttet ropte flere ganger fraser som «jævla homse».

– Jeg vet ikke om det ble brukt som skjellsord, eller om gutten var homofil, og bare det er jo problematisk. Det er en episode som definitivt har gjort inntrykk, og gjort det skumlere å skulle stå fram. Det virker utrygt å skulle være åpen skeiv i byen i Larvik når sånne ting skjer, forteller Elina.

– Dette er en del av meg

Elina vil at andre som vokser opp som skeive i Larvik i fremtiden skal få det lettere, og hun håper at snart vil det være like akseptabelt å være skeiv som å være streit.

– Jeg håper alle unge skeive i Larvik kan lese dette og se at de er ikke aleine! sier Elina.

Elwyn håper det skal bli enklere å vokse opp som skeiv i Larvik, og at det skal bli lettere å få tak i riktig informasjon angående kjønn og legning.

– Tørr å være deg selv! Selv om det kanskje ikke er så synlig så kan din stemme gjøre ting enklere for andre som også vokser opp som skeive. Ikke vær redd for å si ifra når ting er ugreit! sier Elwyn.

På tross av alt dette forteller både Elina og Elwyn at de ville ikke endret legningen sin, eller blitt født «i rett kropp» om de kunne velge nå.

– Dette er en del av meg og identiteten min, og å velge den bort ville føltes feil, sier Elina.

– Personligheten min er ikke å være homofil og trans, men det er likevel en del av meg, og jeg er veldig glad for å være meg, sier Elwyn.

LES OGSÅ: Nynazister protesterte mot homoflagg i nabofylket: – Sånne slemme mennesker vil vi ikke ha her

Artikkeltags