Bybloggen: Gi meg de varme hjerter

Fortjente roser: Til alle de varme hjertene i omsorgstjenesten i kommunen vår.foto: Kjersti bache

Fortjente roser: Til alle de varme hjertene i omsorgstjenesten i kommunen vår.foto: Kjersti bache

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerJeg har lånt ei linje fra Rudolf Nilsens dikt, Revolusjonens røst, denne gang. Og omskrevet ørlite. I stedet for «brennende», skriver jeg «varme» hjerter. For er det noe vi trenger, så er det de varme hjertene.

Derfor var jeg ikke vond å be da jeg fikk en telefon fra Randi Angelsen. Hun ville så gjerne gi ei rose til pleierne på Sjømannshjemmet, som helt utenom rutinene kom hjem til henne da hun trengte dem mest.

For jeg tenker at pleie ikke bare må regnes i kroner, rutiner og regler. Pleie må komme fra hjertet. Og det fikk Randi Angelsen oppleve da hun trengte det mest. At pleierne fra Sjømannshjemmet gikk over gata og inn til henne med mat og så til at hun greide å spise. Flere ganger i døgnet. De rett og slett brydde seg. Selv om hun ikke var en av beboerne på aldershjemmet.

Mine egne erfaringer fra sykehus eller sykehjem, er utrolig delte. Fra den gode omsorgen til hvordan ansvarsdelingen yrkesgruppene imellom på sykehus kan føre til umenneskelige resultater. Som da pasienter lå utenfor røntgenavdelingen på Ullevål sykehus og kastet opp og ropte på hjelp uten at noen brydde seg. Etter å ha trøstet og tørket spy, så jeg endelig en pleier og løp etter. «Det er ikke mitt bord», fikk jeg høre.

I alle yrker er det de med de varme hjertene som gjør forskjellen. De som har hjertet som kompass og vet at det ofte er lite som skal til for at folk skal føle seg ivaretatt.

Derfor er det så viktig som daglig leder på Sjømannshjemmet, Kari Solem, sier: At det varme hjertet og omsorgen må ligge under alt de gjør. Og at hun som leder må tilrettelegge så de ansatte får best mulig arbeidsmuligheter. Selv om alle i omsorgssektoren sliter med altfor trange økonomiske rammer.

Det varme hjertet skinner igjennom. Det ser når noen trenger litt ekstra omsorg, og tar seg tid til å gi den oppmerksomheten, selv om det betyr at de får det litt ekstra travelt i etterkant.

Randi Angelsen fikk virkelig oppleve mange varme hjerter i omsorgstjenesten i Stavern og Larvik da hun virkelig trengte det. Fra pleierne på Sjømannshjemmet, som stakk over flere ganger daglig for å se til henne, til fastlegen og Larvik kommunes gode hjelpemidler og tilbud. Der fysioterapeut og ergoterapeut kom hjem for å trene med henne ved kjøkkenbenken.

Alle fortjener en bukett roser.

Artikkeltags