Kvinnedagen - mer enn en kampdag

Sissel Hobæk
Digitalt foto: Bjørn Jakobsen
Tatt: 23/5-2000
Ansatt i ØP
Øpansatt
ØP ansatt
ØP-ansatte
Personalfoto

Sissel Hobæk Digitalt foto: Bjørn Jakobsen Tatt: 23/5-2000 Ansatt i ØP Øpansatt ØP ansatt ØP-ansatte Personalfoto Foto:

Av
DEL

MeningerHelt siden slutten av 1800-tallet har sterke kvinner stått opp og kjempet for likestilling. Siden vi i Norge oppnådde stemmerett for kvinner i 1913, har det bare gått fremover. Det har resultert i at Norge er det nest beste likestilte landet i verden etter Island.

Siden FN i 1975 erklærte 8. mars som internasjonal kvinnedag, nettopp for å rette verdens oppmerksomhet mot likestillingsarbeid, har dagen ofte blitt sett på og feiret som en politisk kampdag. Og det er nødvendig med politiske beslutninger for å innføre samfunnsendringer. Vi har kommet langt når det gjelder likestilling i vårt land, og vi har hatt politikere som har ønsket denne utviklingen. De store opptogenes tid er forbi, i hvert fall i de mindre byene. Men dagen bør markeres - for å minnes det arbeidet som nedlagt av kvinner før oss, og fordi den gir inspirasjon til å fortsette å arbeide for kvinners rettigheter.

Vi har fortsatt utfordringer, men det går fremover. Ny statistikk viser at kvinners lønn nå er bedret sammenlignet med menns. Flere menn deltar i arbeidet med hus og hjem. Antall kvinner med høyere utdanning har aldri vært større. Det kommer dessverre ikke til uttrykk gjennom lederstillinger og lønn. Og det har selvfølgelig å gjøre med kjønnsdelt arbeidsliv, ansvar for barn og hjem, fordeling av arbeid i hjemmet – og den enkeltes valg.

Men mye tyder på at vi har et holdningsproblem blant unge gutter. I nyhetene de siste dagene kom det fram at gutter helt nede i grunnskolealder daglig trakasserer jenter med seksualiserte skjellsord, slik som «hore», «billig» og verre ord som jeg ikke vil gjenta her, og de vedder med hverandre om hvilke jenter som har størst «brystkløft» og antaster jenter for å kjenne etter. Saken har vakt stor oppmerksomhet, og skal opp som tema i Stortinget. Det er viktig å ta dette ved roten, og der har både hjemmene, skolen, fritidsklubber og alle voksne et ansvar. Et #metoo blant barn og tenåringer er kanskje på sin plass.

Vi må heller ikke glemme at vi har en stor gruppe innvandrerkvinner som kommer fra kulturer der likestilling er et fremmedord. Vi har et felles ansvar for å drive opplysning og påvirkning, slik at disse kvinnene også skal kunne delta i norsk samfunnsliv. Språk og mulighet til arbeid er nøkkelord.

Hvis vi hever blikket og skuer ut i verden, ser vi en annen virkelighet mange steder. Mange fattige land har diskriminerende lover og sosiale normer som fører til at kvinner får dårlig økonomi og ikke kan bestemme over eget liv. Kvinner møter lover og regler som hindrer dem i å arve, eie jord, ta opp banklån, jobbe utenfor hjemmet, anmelde seksuelle overgrep i hjemmet. Denne kjønnsdiskrimineringen får store konsekvenser for den sosiale og økonomiske utviklingen i et land. Det er som den tidligere generalsekretæren for FN, Ban Ki Moon, så tydelig sa det: Veien ut av fattigdom er å utdanne kvinner og gi dem jobb.

FN satser stort på utdanning, særlig av jenter. Og i dag begynner så godt som alle barn på skole. Mange flere jenter går nå på skole enn i år 2000. Problemet er at jentene faller fra i fattige land, for deres arbeidskraft trengs i hjemmet – eller de giftes bort i ung alder og får barn før avsluttet skolegang.

Larvik soroptimistklubb er en del av en verdensomspennende organisasjon som har særlig fokus på kvinners utdanning og levekår. Soroptimistene arbeider aktivt ved seks av FNs kontorer i verden. Organisasjonen vår har talerett i FN. I offisielle møter i ulike FN-organer taler vi kvinners sak. I skriftlige uttalelser løfter vi fram kvinners synspunkter. I møte med delegater og representanter sørger vi for at saker blir belyst fra kvinners standpunkt. Og i debatter og dialoger kjemper vi for at stemmene til kvinner og jenter skal bli hørt.

Vår klubb og soroptimistene i Norge arbeider for å bedre kvinners kår i Europas fattigste land, Moldova. Dette er langsiktig arbeid i et land som er preget av sensur, menneskehandel til Vest-Europa, mange barn uten voksenforbilder. Derfor driver vi også «Life skill»-kurs både for jenter og gutter, for å lære dem å mestre verden der ute når de skal greie seg på egenhånd. I tillegg støtter vi antitrafficking-arbeidet i SIE, Soroptimist International Europe, med salg av lilla sløyfer. Den norske unionen har i mange år betalt utdanningen til kvinner i Afrika, slik at de kan lære et yrke og forsørge seg og familien. Mange hundre kvinner har i årenes løp fått slik hjelp. Vår klubb i Larvik har betalt høyere utdanning for fem unge kvinner i Rwanda, hvorav tre er ferdigutdannet og to har et år igjen av studiene. Det er godt å kunne hjelpe noen. De fleste av oss lever så bra her i Norge at vi kan bidra med vår lille skjerv til å gjøre verden bedre.

Les alle innleggene om Kvinnedagen 2019 HER

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags