Jeg har siden romjulen 2020 skrevet ukentlige artikler om lokale profiler for Bøkebloggen. Jeg søkte spesielt etter ukjente personligheter. Ikke uventet fant jeg flest menn, men også forbausende mange ressurssterke og spennende kvinner. Kommunestyret bestemte i juni 2021 at den lille parken foran rundkjøringen ved fengslet ned mot Buggegården skal oppkalles etter journalisten og forfatteren Edle Hartmann Schjødt. Markeringen av dette fant sted lørdag 13. november. Det er høyst fortjent, men har man sagt A, må man også si B. Det er nemlig en stor del av de kvinnene, som jeg har funnet, som har fortjent en like stor heder som henne.

Her er våre glemte kvinnelige larviksprofiler. Jeg har foreslått hvor minnestedene etter dem kan være.

Anna Hvoslef (1866–1954). Prinsegata 31. Én av Norges første kvinnelige journalister. Ansatt i Aftenposten 1898–1935. Medlem av deputasjonen, som 22. august 1905 overrakte en adresse til Stortinget og regjeringen i anledning av folkeavstemning om unionsoppløsningen. I adressen ga kvinnene uttrykk for sin støtte til sistnevnte. Formann for Norges Kvinnesaksforening 1930-1935. MS: Grandkvartalet.

Lul Klem (1862–1920). Storgata 40. Formann for Den norske jordmorforening 1912–1920. Den arbeidet bl.a. med å bedre lønnsforholdene for jordmødrene. Medlem av komitéen som arrangerte Barselhjemutstillingen, som viste at morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell var offentlige anliggender, ikke noe som bare hørte hjemme i den private sfæren. Utstillingen skulle også bidra til innsamling av penger til å opprette barselhjem for å trygge mor og barns helse i barseltiden. MS: Grandkvartalet.

Anna Hagman (1871–1943). Rosendals gate (1886). Én av de som tok initiativet til å danne et eget kvinnelag av Arbeiderpartiet. Det skjedde i 1915. Ble sendt på foredragsturnéer til Buskerud, Telemark og Vestfold, hvor folk møtte talrikt opp for å høre henne. Var sterkt opptatt av Katti Anker Møllers idéer om kommunale fødehjem og fødselsbegrensning. Gjorde under mottoet «Kvinne reis deg, krev din rett!» en betydelig innsats for kvinnefrigjøringen. I 1907 valgt inn i Moss bystyre som APs første kvinnelige representant. MS: Langestrand.

Rigmor Ottho (1923–2015). Født i «Villa Solvang», Langestrand. Programsekretær hos Radioteatret 1962–1991. Kalt for «Radioteatrets sjel». I 1973 av teatersjef Gerhard Knoop utnevnt til hans nestleder. Nils Nordberg skrev i nekrologen over Ottho at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret. MS: Ved Kulturhuset Bølgen.

Mally Haaland (1882–1934). Født i Stavern. Store norske leksikon: «Ho hadde talent for både drama og komedie, og underheldt publikum med karakterkomikk av det absurde og groteske slaget. Haaland spela i over 50 teaterstykke.» Var 1913–1934 bl.a. tilknyttet Det Norske Teatret og Det Nye Teater. Roller: Petrina i Braatens Ungen og Maren dokter i Garborgs Læraren. Var også med i tre spillefilmer og i en reklamefilm. MS: En park i Stavern. Kanskje felles minnested med Mari Bjørgan (1950–2014)?

Else Marie Karlsen (1921–2017). Torstrand torg 3. Nr. 2 i allround-VM i skøyter for damer 1947. Nr. 2 i allround-NM for kvinner i 1947 og 1948. Karlsen uttalte til Østlands-Posten: «Og vi jenter var det nesten ikke noen som brydde seg om. Tro ikke at vi hadde noen egen trener. Ville vi bli til noe, måtte vi klare oss sjøl.» Derfor står det ekstra respekt av det hun oppnådde. MS: Bakparken.

Marie Sachnowitz (1919−1942). Sveins gate 15. Vokalist med Salongorkestret og Harmony Kings i Bøkeskogen. Under en konsert 28. august 1934 framførte Turn-jenta Marie den nye Fram-sangen. Fikk skryt for sin melodiøse stemme. Arrestert 26. oktober 1942 og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau». Sang «Månestrålen» for de fortvilte medpassasjerene. Ved ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942 sendt direkte til gasskammeret. MS: Bøkeskogen.

(Dette er del en av denne serien, del to kommer i morgen.)