På en av sine mange sider har Østlands-Posten også en side med tegneserier. For onsdag 6. april vises en tegneserie med tittel «Ting jeg gjorde» av Maren Uthaug. To figurer som har dialog og hvor samtalen løper som følger: «Hvordan skal du feire påske? Spise sjokolade og drite i kristendommen. Hva skal du?»

Neste dag følger Østlands-Posten opp med en ny fortelling i samme tegneserie. Nå lyder samtalen slik: «Vi har alle stunder hvor vi tviler i troen. En gud, som skaper oss som syndere og deretter kaster oss i helvete hvis vi er det – altså med mindre vi velger å tro på den sønnen han får en jomfru til å føde, som han så ofrer for våre synders skyld? Jeg forstår godt at du kommer i tvil ...»

Jeg har fulgt Østlands-Posten tett i alle mine år, enten jeg har bodd i Kvelde eller andre steder i landet. Sjelden eller aldri har jeg blitt mer skuffet over hva man har satt på trykk i denne avisen.

Vi går mot påske. En av de største høytidene for kristne. Troen på vår Gud som sendte sin sønn til jord. Budskapet om Jesus som døde og oppsto for at menneskene kan bli frelst. Et mysterium der spørsmålet og undringen ofte kommer: «Hvorfor valgte du Gud å sende det dyreste du hadde for å dø på et kors?» «Hvorfor gjorde du det for meg?»

Så velger altså Østlands-Posten å harselere over dette budskapet ved inngangen til årets påske. Det snakkes om toleranse. Redaksjonen til Østlands-Posten taler ofte formanende om sine debattspalter på nett. Hvordan de som deltar i debatten skal omtale hverandre.

Østlands-Posten kan se på sine annonser under religiøse møter, så vil de ane noe av det engasjementet som finnes. Hva kristendommen betyr for mange av kommunens innbyggere. Hvor er Østlands-Postens respekt for de tusenvis av menneskene i Larvik som tror på påskens budskap og hvor påskens budskap er det viktigste i deres liv?