Krekar i Høyesterett

Artikkelen er over 12 år gammel
DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Islamistisk propaganda beskyttes av den ytringsfriheten islamister ellers kjemper mot»

I mer enn fire år har Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, gått inn og ut av norske rettssaler for å forsøke å få omstøtt vedtaket om at han er en fare for rikets sikkerhet, og derfor må utvises. Han har tapt både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. Tirsdag begynte saken i Høyesterett. Det spesielle med den er at ingen rettsinstans har fått se grunnlaget for utvisningen. Det materialet som Politiets sikkerhetstjeneste har samlet om Krekar, og som ligger til grunn for tidligere kommunalminister Erna Solbergs vedtak om utvisning, er hemmeligstemplet. Både tingretten og lagmannsretten har slått fast at domstolene ikke kan overprøve de vurderingene myndighetene legger til grunn når det gjelder rikets sikkerhet.

Det er en grunnleggende rettighet i en rettsstat at den som er anklaget for noe, skal få se bevisene som er samlet mot ham. Det er derfor Krekars manglende rettssikkerhet advokat Harald Stabell prosederer på for landets øverste dommere. Krekars advokater hevder at han ikke aner hva det er Politiets sikkerhetstjeneste har på ham, og selv tar han på det sterkeste avstand fra at han utgjør noen fare for noe som helst.

Det er imidlertid på det rene at han fra familiens leilighet i Oslo redigerer et par nettsteder med klart anti-vestlig innhold, og med lenker til islamistiske grupper som al-Qaida. Det er all grunn til å tro at Politiets sikkerhetstjeneste overvåker disse nettstedene, og at Krekar er av en av dem Pst-sjef Jørn Holme hadde i tankene da han for en tid siden sa at det fantes personer her i landet som støttet terrorisme.

Mulla Krekar, hans kone og fire barn kom til Norge i 1991 som kvoteflyktninger, altså flyktninger FNs høykommissær mener har krav på beskyttelse. Krekars kone og barn er blitt norske statsborgere. Det kunne nok også mullaen selv ha blitt, dersom han ikke hadde valgt å pendle mellom Norge og Irak og delta i oppbyggingen av islamistiske motstandsgrupper. I 2001 ble han leder for Ansar al-Islam, en organisasjon som anses som ansvarlig for en rekke terrorangrep mot de kurdiske selvstyremyndighetene, angrep som har tatt mange liv.

Det er fire år siden Erna Solberg bestemte at Krekar skulle ut av landet. Men verken hun eller nåværende ansvarlige statsråd, Bjarne Håkon Hanssen, kan iverksette vedtaket så lenge ingen myndighet i Irak kan garantere at han ikke risikerer tortur eller dødsstraff. Derfor kan han bli boende på Tøyen i Oslo lenge ennå. Han har ikke arbeidstillatelse og går bare sjelden ut. Men internett kan han operere fra stua. Og selv islamistisk propaganda beskyttes av den ytringsfriheten islamister ellers kjemper mot.

Artikkeltags