Gå til sidens hovedinnhold

Norge må følge EU

Artikkelen er over 14 år gammel

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Etter det varmeste, våteste og mest stormende året i manns minne, er det nærmest et folkekrav: Det må gjøres noe med de utslippene som ødelegger klimaet. Her i landet er selv Fremskrittspartiet i ferd med å distansere seg fra de «forskerne» som betalt av amerikansk oljeindustri hevder at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Den handlingsplanen som miljøvernminister Helen Bjørnøy varsler i vår, kommer ikke for tidlig. Og den må minst være like ambisiøs som EUs. EU-kommisjonen lanserte onsdag et opplegg som går ut på å redusere utslippene av klimagasser med minst 20 prosent innen 2020. Statsråd Bjørnøy sier at Norge skal kutte minst like mye. Hun synes at Naturvernforbundets krav om 30 prosents kutt i forhold til utslippsnivået i 1990 er et godt utgangspunkt for diskusjonen om hva målet bør være.

Det er fint med djerve mål. Det kan også være enkelt for dagens politikere å sette seg mål for hva som skal skje i en framtid der bare en ting er helt sikkert, at de ikke lenger sitter med ansvaret. Å formulere målsettinger er derfor ikke noe bevis for evne og vilje til å gjøre noe med de utslippene som ødelegger klimaet. Det er de konkrete tiltakene som teller. De må settes i verk nå dersom målene skal nås, og de kommer til både å koste og smerte.

Regjeringen tok et lite skritt i riktig retning da den la om bilavgiftene i årets statsbudsjett slik at biler som slipper ut lite klimagass får lavere avgift enn de som slipper ut mye. Et enda mindre skritt er statsministerens varsel i nyttårstalen om at statsansatte skal kjøpe klimakvoter når de flyr internasjonalt. Det kan være et viktig symbol, men har liten praktisk betydning.

Dersom Norge skal snu den utviklingen som hittil har vært stadig økte utslipp av klimagasser, på tross av uttalte målsettinger, må tiltakene settes inn mot oljevirksomheten på sokkelen og skipstrafikken langs kysten. Det er der de store utslippene skjer, og det er der tiltakene kommer til å koste. Den norske sokkelen har mange gasskraftverk uten rensing. Og når medlemmer av den tidligere regjeringen kritiserer den nåværende for handlingslammelse, ser de bort fra at de selv var med på å gi driftstillatelse til gasskraftverket uten rensing i Hammerfest som leverer strøm til Snøhvitprosjektet.

EU-kommisjonens president, Jose Emanuel Barroso kalte kommisjonens plan en postindustriell revolusjon som intet land eller grupper av land tidligere har forpliktet seg til. Dersom han får alle de 27 medlemslandene til å følge opp i praksis, kan det hende han får rett. Noen, som Tyskland, har satt seg enda djervere mål. Og Norge kan, dersom ikke utviklingen snus, med rette kalles en miljøsinke.