Skolen til stryk

Artikkelen er over 11 år gammel
DEL

Meninger«I mange klasserom er det altfor mye uro, støy og dårlig disiplin»

Norske 15-åringer ligger godt under gjennomsnittet blant OECD-landene når det gjelder ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. I Norden er vi desidert jumbo. Det viser den siste PISA-rapporten. Hvorfor er det slik, i verdens rikeste land, der politikerne kappes om å skape den beste skolen i verden? I Larvik ser vi ofte at ressursene er få i den kommunale skolen. Men dessverre er ikke dette eneste årsak til dårlig score.

De treårige internasjonale PISA-undersøkelsene har avdekket at kunnskapsnivået blant norske elever har vært på vei ned i mange år, sammenlignet med nivået blant jevnaldrende i andre land. Men Finland befester sin plass på kunnskapstoppen. Hva kan vi lære av finnene?

Folk som har studert finsk skole sier at det ikke er noe hokuspokus bak suksessen. Skolen i Finland er tradisjonell og solid. Selv forklarer finske skolefolk landets akademiske suksess med en velutdannet lærerstand, med høye krav til faglig standard. Lærerne har dessuten stor respekt og status i samfunnet.

I tillegg har enkelte pekt på at finnene har en annen bakgrunn enn oss. Næringsmessig er de forholdsvis dårlig stilt med ressurser fra naturens side, bortsett fra skogen. Satsing på utdanning har derfor vært en helt nødvendig nasjonal overlevelsesstrategi.

Historisk har Finland dessuten stått i et økonomisk avhengighetsforhold til sin store nabo i øst. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning for snart 20 år siden, fikk også finnene en knekk som de måtte komme over. De satset enda sterkere på teknologisk innovasjon og utvikling, kanskje sterkest symbolisert ved det suksessrike Nokia-konsernet. Mye av grunnlaget for å lykkes var lagt gjennom den mangeårige satsingen på utdanning.

Nå kan vi nok uansett ikke løse problemene i norsk skole ved å kopiere finnene. Men to av faktorene bak den finske suksessen har gjennom flere år også vært etterlyst av norske skoleforskere.

Det gjelder for det første behovet for en reform i lærerutdanningen. Allmennlærerens tid er forbi. Mange lærere har selv for lite kunnskap i enkelte av de fagene de underviser i, enten det dreier seg om matematikk eller norsk. Det tilsier en mer spesialisert lærerutdanning, med større krav til kompetanse og fordyping i de enkelte fag.

For det andre trenger vi en vesentlig styrking av realfagenes plass i skolen.

I tillegg har mange skoler behov for å gjøre noe med sitt læringsmiljø. I mange klasserom er det altfor mye uro, støy og dårlig disiplin til at den faglige konsentrasjonen kan bli bra. Det er også skrikende mangel på læremidler, som for eksempel skolebøker datamaskiner, noe

Utdanningsminister Bård Vegar Solhjell vil bevilge 30 millioner kroner til strakstiltak, blant annet for å styrke leseopplæringen. Det er selvsagt bra. Men det er de langsiktige tiltakene for å styrke lærerutdanningen, og i særlig grad undervisningen i realfag, som er det viktige. Her bør han ta imot den oppfordringen til felles innsats som han nå har fått fra lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland.

Artikkeltags